Jeg er ikke i tvil om at dere går entusiastisk inn for å avvikle oljenæringen, slik som dere nå gir deres tilsluttning til aksjonen mot oljehvirksomhet fra Lofoten til Senja. Hva skal dere tilby den norske befolkning når de brønner som i dag er i drift er tomme? Hvor skal dere hente penger til å opprettholde velferdsstaten? Hvor skal dere hente penger til de store samferdselsprosjekter som både dere og vi andre ønsker å realisere? Hvor skal dere hente penger fra for å dekke de milliarder som staten må bruke for å dekke utgiftene til blå resept pr år?
Så lenge som debatten har pågått for eller i mot oljehvirksomhet, så har hverken dere eller folkeaksjonen kunnet fortelle oss andre hvor inndekning for forannevnte statlige utgifter skulle hentes fra. Det bør dere og aksjonen være så voksen at dere kunne fortelle oss. Ikke bare spille på strenger som ikke har forankring i hvirkeligheten. God fornøyelse.

Hvor henter for eksempel Sverige pengene fra ?

Både Sverge og Danmark har en fordel med at de har dobbelt så stor befolkning som Norge. Derfor trenger vi stimulans til økonomien fra olje og gass, for å få velferd , samfunn i det hele til å fungere. Svenskene er jo kjendt for å være kip. Å utbygge innfrastrukturen der og i Danmark koster minimalt i forhold til i Norge. Alt tatt i betraktning, så er Norge et merkostland i forhold.

Om argumenet for at Sverige klarer seg uten oljeinntekter, vil kanskje Norhe være halvparten så billig å drive, siden vi er bare halvparten av befolkningen ?
Eller har olja kjørt oss i grøfta i så henseende med høye lønninger ?

Du er inne på noe når du stiller spørsmål om lønningene har blitt for høye. Det bidro nokk oljebransjen til. Men at lønningene og inntekt over resten av landet også skulle ligge på samme nivå kan stilles et spørsmål til. Ta foreksempel bøndene. De forlangte å ligge på samme nivå som de høytlønnede i landet.
Ta fiskeri. Det er ingen tvil om at fiskeprisene har kommet helt ut av proposjoner, i forhold til det forbrukerne vil betale. Det er du selvfølgelig ikke enig i tenker jeg. Men et gammelt ord sier: Mye vil ha mer, og fanden vil ha meir. Det gjelder over hele fjøla etter min mening, ikke bare innen de nevnte yrkesgrupper. Men at oljearbeiderne ligger på et høyt lønsnivå, er helt forståelig. Den risikoen de står over for i sitt daglige yrke, tilsier at det bør det være. De har bidratt til at vi har opprettholdt en velferdsstat som det står gjettord om rundt i verden. Og en yrkesgruppe som vi bør være stoldt av.

Er olja en uuttømmelig ressurs? Er den mindre værdt om 150 år? Blir den dyrere å ta opp? Hva gjør vi når det er tomt? Finner vi alternativer til olja så lenge vi ikke må?

Det er forresten mange yrkesgrupper vi bør være stolte av som har mye dårligere betalt, totalt sett flere arbeidstimer og gjør en minst like viktig jobb som oljearbeidere.

Alle er enige om oljens positive virkninger på den norske økonomien(“Mye vil ha mer, og fanden vil ha meir”), men ser vi litt utenfor norges grenser ser vi en helt annen verden. All vitenskapelig, teknologisk og økonomisk framgang har kommet de siste hundre årene av menneskehetens millioner år lange historie. På den samme tiden har vi muligens brukt opp mesteparten av de fosile energikildene på denne kloden. Legg gjerne til 100 år med utvinning, men jeg tror det er viktig vi ser lengre enn vår egen nese i denne debatten. Lønninger og økonomisk vellstand blir ikke så viktig når vi ser alt i et større perspektiv.

Jeg lurer på hva vi skulle ha levd av, for ikke å tenke på de voldsomme innvesteringer som står for døren innen samferdsel og innen helsesektoren. Om vi skulle ha stengt kranene nå og ikke opnet dem før om 150 år, ja da tror jeg ikke det har vert mange skrelinger igjen i landet. Men jeg regner med at du har oppskriften på hva samfunnet skulle ha vert drevet av i disse årene?

Hilmar Madsen: I Sverige bor det 9,7 mill., i Danmark 5,7 mill. og i Norge nesten 4,8 millioner folk. Kun Sverig har dobbelt så mange innbyggere.

Hvis Norge ikke har hatt oljen ville lønningene vært lavere, men også kostnadene; og dermed prisene. Det er slik at en vasker, baker eller bilmekanikere tjener mer i land med en høyt utdannet og lønnet befolkning. Og siden oljeindustrien har betalt godt de beste hodene i Norge, blir også andre yrker betalt godt. Grunnen til dette er at bakere, vaskere og bilmekanikere kan ta høyere pris for sine tjenester.

Dermed ville offentlig velferd heller ikke vært så dyre, selv om kvaliteten ble uendret, siden 70% av utgifter til velferden er lønnsutgifter.

Siden oljeindustrien ha “sugd til seg” de beste hodene fra universiteter og høyskoler har Norge ikke utviklet andre industrier eller produkter og tjenester som vi har kunnet uten oljen.
Dette har ført til at Norge er blitt avindustralisert noe som ikke Sverige har blitt siden de må ha tilpasset seg verdensmarkedene. Norge vil ved å fokusere på andre produkter ha store muligheter til å bli dyktig og få godt betalt for produkter inne fornybar energi; eks solceller. Dette kan eksporteres til andre land for å tjene penger på forskningen som kan foregå i Norge, og en produksjon som bruker mekaniske og automatiske produksjonsløsninger; roboter.

Uansett vil Norge måtte se forbi oljeintektene siden produksjonetoppen er passert. Om vi bygger ut nye felt vil ikke produksjons kapasiteten kunne holdes på 1970-80-90-nivå, og ved de nye feltene vil kostnadene være markant høyere, pga dypere boring, boring utenfor kontinalsokkelen og i isbelagte områder. Kostandene vil spise opp inntektene i så stor grad at annen industri vil bli mer lønnsomt. Videre vil økte priser, ikke bety like inntekter, men at olje som energibærer vil utkonkurreres av alternativene som er mer miljøvennlige. Dermed kan norske solceller bli et norsk konkurranseefortrinn som avløser olja.

Uten å ta stilling til borring eller ikke, er jeg likevell av den formening at vi hadde hadt det like bra idag UTEN oljen, som vi har det nu. På den tiden da vi fant olje i nordsjøen, var staten Norge allerede i en kraftig utvikling og den hadde IKKE stanset av at vi ikke hadde funnet olje. At oljen har gitt oss muligheter er jeg med på, men jaggu har den gitt oss bakdeler også. En av de store bakdelene var den vanvittige lønns og prisveksten som den førte med seg. Jeg kan bl.a. huske at vi utpå 70-tallet hadde lønnskrav på over 30% og anså det som et rimelig krav. Jeg er ganske så sikker på, at hadde det ikke vert for oljeindustrien så hadde vi fortsatt hadd en stor og slagkraftig handelsflåte, og vi hadde hadt et lønnsnivå som hadde konkurert med de fleste industrialiserte land. På en annen side har oljen medført teknologisk fremgang, men det har også romfarten æren av. Hva som mere bekymrer meg, er at maskineri som går på annet drivstoff enn olje, også vil trenge til en smøring. En smøring som idag ikke kan ærstattes av annet enn fosilt materiale. Mulig at jeg tar feil, men p.t har jeg ikke hørt om den.
Når det gjelder blå resept og lignende kommentarer, så tror jeg de er ment som rein provokasjon, og ikke fordi skribenten tror på dem selv.
De er vel egentlig et resultat av at “Den rike vil ha meir og fanden vil ha FLEIR”.

At lønningene sprang i vætet etter at oljen kom, syns ikke jeg er noe rart, når man tenker på de farer de må takle i den jobben de gjør. Det kan vi også være glad og takke dem for. Vi har en gruppe i landet som har inntekter som ikke kan sammenliknes. Det er de finansmeklerne, som sitter varmt bak en pc og har årsinntekter som en oljearbeider må jobbe flere år for å oppnå. Disse er det ingen som ytrer seg i mot. De fleste har inntekter etter det de foretar seg. De eneste som jeg i farten kan dra fram som underbetalte, vil være fiskerne etter siste fastsatte fiskepriser. Men igjen. Noen ting har vi ikke styring med. Det er markede som styrer dette samt forbrukerne, som på eksportsiden sitter i utlandet.

Jeg skal begynne med å svare på slutten av innlegget ditt. Det må ikke tolkes dit hen at jeg er mot at folk får medisiner på blå resept. Det jeg prøver å få noen til å forstå, er at de milliardene som går til, deriblant blå resept, er et bevis på at vi skal være glad for at vi bor i et slikt land, som på grunn av den samme oljen har bidratt til at folk kan få tilgang til de medisinene som de ellers ikke har hatt mulighet til å kunne bruke. Blå resept er bare en av de mange ting som folket her i landet kan nyte godt av, men som alikevel ikke settes pris på. Det er forstemmende å lese folks klager og negative holdning. I stede for å skrives side opp og side ned, med kritikk og klagemål, så kunne det vert mere fruktbart at det har blitt fremmet betydelig mere om hvor bra vi har det i landet vårt. Kansje det har vert å foretrekke å hatt det som i USA?

Jeg er ikke kritisk til hvordan vi har det og det jeg har vokst opp med, men det er jeg er kritisk til er fremtiden. Er taknemlig for alle som har ofret helsa på havet av både fiskere og oljearbeidere. Men saken er at vi vasser i drit vi ikke MÅ ha(overforbruk!) og at dette ikke kommer til å fortsette i evigheten uansett hvor mye olje vi finner rundt norges kyst.. Er greit å være 30-40 og 50 år og bare gi full gass, men de som kommer etter oss får ikke dette valget.

Oljeindustrien kan sammenliknes med både romforskning og dataforskning.
Jeg vil kalle disse tre for Oljealderen, Romalderen og Dataalderen. Disse kan vi takke den framskritt som har vert gjort i de siste 20 – 30 årene. Så kan man jo stille seg spørsmålet. Ja hva er det nå som disse har oppfunnet/utviklet som har vert til gavn for folket. Sant og si så kan ikke jeg her jeg sitter, fortelle dette i detalj, kansje ikke i det hele tatt. Men oljeindustrien har ikke sett ut slik den er i dag om det ikke har vert forsket, som også har tilført bedrifter på land kompetanse. Romforskning, som man kansje i utgangspunktet vil si ikke har gitt oss noe fornuftig. Men i den samme forskningen har nye måter å leve på gitt svar i tillegg til å frambringe måter å leve på i ekstreme situasjoner m/m.
Dataforskning har gitt utallige muligheter både innen medisin og mange andre sider ved vårt daglige liv. PS. Som jeg kan irritere en bruker. Og oljebransjen har i sin utvikling kunnet benytte seg at alle disse tre Aldrene som jeg vil kalle dem. Vi levde i en oppgangstid etter siste verdenskrig, men etter en tid og markedet var overfyldt av fartøyer da stangnerte det. Jeg seilte da det begyndte å bli problemer for handelsflåten.
For at det ikke skulle gå helt galt for rederne, så begyndte det å fylles opp av utenlandske sjøfolk, i tillegg begyndte de¨å seile under bekvemmelighetsflagg.
Hvor gikk pengene da, vil jeg spørre.
Så den som tror vi har hatt det som før om vi ikke har hatt oljen, må tro om igjen. Industrien på land og fiskeriene kunne aldri ha bidratt til den utvikling vi har opplevd i de siste 30 årene. I denne tiden har vi opplevd, krakk innen eksportindustrien og fiskerikriser. Nei jeg tror vi må krype til korset å innrømme.
Har vi ikke hatt den samme oljeindustrien så har vi nokk manglet en stor del av de goder og fremskritt vi kan se til bake på i dag.

Min godeste Hilmar,,, Hvilke store farer er det du snakker om? Det er ikke, og har ikke vert, farligere å arbeide på rigg enn det har vert å seile til sjøss. Den største faren vi har, både til sjøss, til lands og på rigg, er menneskene selv. Du vet da bedre enn å påstå at dette har vert en ekstra farlig arbeidsplass. Det vesentlige som gjorde den farlig, var menneskenes grådighet etter penger. Ber man til Mammon, får man også godta hans bud.
Når det gjelder den norske skipsfartshistoria, er du helt på ville veier. Du må ha sluttet lenge lenge før krisa satte inn, for hadde du ikke det, hadde du også fått sett hvordan skipsfarten utviklet seg. Å innbille seg at den norske handelsflåten skulle kunne drive uavhengig av den øvrige verden, er så naivt at det hverken mener eller tror du.
De aller aller fleste land i verden er IKKE eksportør av olje, men jaggu er det mange land som har det like bra som vi i Norge. Jeg går også ut fra at du med dine år på ræva, vet at det ikke er penger og fin bil som gjør mennesket lykkelig, og da er det spørsmålet som kommer hos meg, hva streber vi etter? Vi har fått så mye penger på bok, at vi ikke lenger behersker bruken av dem. Derrfor brukes de til å produsere landminer, støtte opp om Israels okupasjon av Palestina og en masse andre negative ting, bare fordi vi har for mye at vi ikke vet hvordan vi skal behandle en slik enorm formue.
Det er det samme om eieren av formua heter Norge, Rimi-Hagen eller Magne, vi kan ikke spise oss mer enn mett og det er hensiktsløst å sy lommer på liksjorta vår.
Nu er vi kommet oss rimelig langt ut på viddene i forhold til trådstarter, men det er muligens naturlig.
Jeg har fortsatt ikke tatt stilling til om oljeutvinning i Lofoten er lurt, men forresten så vet vi ikke ennu om det FINNS olje der. Imidlertid vil jeg gjerne se den regjeringa som er kapabel til å nekte oljeutvinning dersom det kan konstateres olje heromkring. At det vil skade fiskeriene? Jeg må si, jeg tviler. Store ulykker???? Tja mulig det, men det kan vi sikkert få uansett.
Så, den som får leve, får se….!

Jeg vet ikke riktig hvilke farer du viser til, men om det er de som oljearbeiderne kunne komme ut for, så er jo det bevist i forb med rettssakene som har gått i flere år. Det var ikke snakk om frivillighet, på samme viset som vi måtte oppholde oss på stillinger over åpent hav,mange ganger i elver og havstrømmer som fall, kunne hendt galt. Jeg seilte både med damp og hurtiggående fartøy i
linjefart. Så jeg fikk med meg også den tiden. Jeg syns det er en underlig påstand du kommer med, når det gjelder handelsflåten og den forandring den har gjennomgått. Jeg har ikke gjort annet en at jeg vil påpeke at vi ikke har kunnet ha den samme levestandard etter at rederne begyndte med utelandske sjøfolk og flagge ut skipsflåten. Før utflaggingen var det bærebjelken i tillegg til innlandsindustrien. Jeg vil gjerne høre hvilke land med tilsvarende folketall som
har en liknende levestandard som vi har i Norge. Det må være en av de små oljestatene i Persiabukten. Jeg har fartet stortsett over det meste av verden. Og stater med sammenlignbar størrelse, har ikke kommet seg serli lengre en de var for 30 år siden. Men det har sin orsak i korupsjon deriblant. Når det gjelder min tid med å sitte på ræva som du sikter til, så må jeg be meg frabedt en slik karekteristikk av min person. Jeg føler egentlig ingen trang til å stå til regnskap for deg hvor min arbeidsdag har vert i livet, men kan alikevel korigere dine påstander, med at jeg i hovedsak har hatt den på havet i tillegg til en ganske lang periode i vegvesnet, i tillegg til sjøen etter at jeg ble pensjonist.

Kjære Hilmar!
Å ha noen år på ræva, betyr å ha erfaring, ikke at man SITTER på ræva hele tiden. Dette har vert en vanlig bruk av ordet både i Digermulen og ellers i nord norge, og jeg må bare beklage at du ikke var istand til å lese det slik det skulle leses.
Når du henviser til “før utflaggingen” skal du samtidig ta inn over deg HVORFOR vi fikk utflaggingen, det ser det nemlig ikke ut til at du gjør. Om rederene kunne ha drevet videre med lønninger sett i samme forhold som på 60-70 tallet ville det ha gitt en lønn på ca. 100 tusen for en motormann og 50 tusen for en maskingutt idag. Tror du at det ville ha vert mulig?
Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg tjente som maskingutt, mer enn en fagarbeider iland gjorde.
Når det til slutt gjelder farene i Nordsjøen, så kommer nettopp Mammon inn når du tar rissiko på å gå ned på store dyp for å tjene penger. Jeg har alldri hadt dykkersertifikat, men selv som ungdom var jeg inneforstått med at det var farlig å gå ned på store dyp. Så selv om mange ble lokket av penger OG uvitenhet, så var det også mange som tok en rissiko på lik linje med alle andre farer som man vet om, men ikke bryr oss om. Alle vet at om to biler i 100km/h treffes i en frontkollisjon blir vi drept, likevell tar både jeg og mange andre sjansen på å kjøre bil i denne farta.

Det er mulig at det i Hadsel menes med å sitte på ræva, betyr at en har lang erfaring. Men der jeg har ferdes, har det vanligvis betydd noe langt annet. For øvrig forandret sjølivet seg helt annerledes etter at man kunne få høyere hyre uten å ha de erfaringer som trengtes for å ivareta jobben. Hvordan det er i dag kan jeg ikke uttale meg om, men på land praktiseres dette mange steder, både i næringslivet og i ofentlig arbeid. Til sjøss gikk et slik praktisering, ut over de som hadde kompetanse. Jeg betrakter denne diskusjoner som avsluttet for min del. Ha det bra, men gjør sjøklart før stormen kommer i ettermiddag.

Jeg skrev som sakt IKKE at du satt på ræva, men at “DU MED DINE ÅR PÅ RÆVA” og DET er noe helt annet.
Den utdanningsformen som kom i kjølevannet at elendigheten, er et kapittel for seg selv, og et system som hadde vert i bruk i de øvrige skipsfartsnasjoner i flere tiår før vi fikk den. Den var jo bra for rekrutteringen av offiserer, men den praktiske erfaringen blant offiserene ble etterhvert mangelfull og det var DEN kompetansen som norske sjøfolk var berømt for.
Så får du bare sette sjøbein og ha en fortreffelig aften. :-)

Ha ha ha, denne dialogen mellom Jensen og Madsen var morsom. Er helt enig med Madsen. Man sier ikke “med dine år på ræva”, det høres ut som at du hevder noen har sittet på ræva uten å gjort noe som helst :-)

Jensen er ikke helt på jordet, men det heter vel år på baken …

For å avslutte denne ræv dialogen. Så er det nokk helt riktig at å ha mange år på ræva i et arbeide, har vert brukt, men i di fleste tifellene ble det brukt som et form for skjeldsord. Til eller om en person. Det kunne jo hende at hvedkommende var i en slik situasjon at arbeide var umulig. Jeg var en gang i en slik situasjon, hvor det til slutt kjendtes som om jeg bare pusktes bort. Først etter 1 1/2 år fant de ut at jeg hadde fire ganger så høgt stoffskifte som normalt. Jeg trodde faktisk, hvær eneste natt at jeg kunne dø, og det på grunn av hjertet, som i perioder enten sto stille eller banket som om det var på tur ut av kroppen. I tillegg ble jeg før de endelig oppdaget dette, erklært frisk. Kansje noen nå forstår hvorfor jeg reagerte på å sitte på ræva.
NB. Heldigvis ser det ut som vi ris av stormen denne gang.

Tja???? Tror nok jeg minst var 15 før jeg hørte noen i omgangskretsen min som sa baken. Og omgangskretsen min inkluderte dem i Digermulen. Men uansett er det nu det og ræva to navn om samme sak, ikke sant? I mine år var det å ha noen år på ræva å anse som en hedersbetegnelse og ikke som det i denne debatten har blitt tatt, som en fornermelse. Jarle for sin del er vel kanskje ikke vant til andre ord enn pitzza o.l.. :-))

Pizza skrives forøvrig slik.

Pleonasme

Liksom vi bruker ræva i stedet for rumpen, bruker vi smør på flesk istedet for pleonasme i våre områder. Men men, det høres kanskje mere “important ut” å bruke fremmedord.

Var myntet på de som er vrang og vrien. Ikke deg, Magne.

Takk for den Magne, nu ska æ sætt mæ godt ne på Ræva og ta mæ ei Pitzsa :-)
Med ønske om en riktig god kveld uten alt for mange språklige misforståelser….

En go latter forlenga livet, nu bli eg minst 100 år! :)
Att det går ann å les såå mykje feil?
Har hørt ordene " å ha nån års erfaring på ræva" og “har sotte nån år på ræva” og “sett ho nu meir på ræva, så kan vi ta mal tel låvedørr” og som innfødt nordlænning og oppvokst i nordnorge, uten språkvanska verken på den eine aller den andre måten…. så forstår eg forskjellan i måten å sei teng på i dissa innleggan :)