Viser arkivet for oktober, 2011

Medaljens bakside

Den erfarne nordsjøfiskeren Karl N. Meløysund skriver i dette innlegget om hvordan 40 års oljevirksomhet i Nordsjøen har ført til giftige og farlige utslipp av radioaktivt avfall:

Det er med stor interesse jeg leser i Fiskeribladet Fiskaren at søkelyset nå rettes mot de tidligere tilslørte fakta om oljeindustrien’s førti års virksomhet i Nordsjøen. Jeg har selv erfart hvordan fakta både forties og sensureres av oljeindustriens medhjelpere.

Når Fiskeribladet Fiskaren av 28 sept. d.å. opplyser at de opptil 26 m. høye kakshaugene i Nordsjøen inneholder miljøfarlige stoffer, ja da nærmer man seg sannheten. Men hvorfor gir man ikke de miljøfarlige stoffene sitt rette navn??

Stor honnør til Fiskeribladet Fiskaren av 30 sept. d.å. som i lederen går såpass klart ut med at her har og skjer det uakseptable ting, sitat: Det har vært førti år med farlige utslipp fra oljeindustrien. Giften som ennå finnes i bunnsedimentet, sitat slutt.

GIFTEN HETER NEMLIG RADIOAKTIVT AVFALL.

I rapporten ” Radioaktivt avfall fra oljevirksomheten ” utarbeidet av Bergfald & Co as på oppdrag fra NOR Engineering Miljø as i 2002 står det følgende:

”Oljeproduksjonen i Nordsjøen fører til at det dannes store mengder lavradioaktivt avfall. Disse stoffene er skadelig dersom de kommer inn i kroppen, for eksempel via mat, og vil kunne gi kreft eller skade på arvestoffet. Forbindelsen representerer tilsvarende fare for planter eller dyr de måtte komme i kontakt med. Stoffet har svært lang halveringstid, og må lagres i flere tusen år før de blir ufarlige. I dag ligger det radioaktive avfallet midlertidig lagret på oljebasene (kakshaugene) i påvente av en endelig løsning.” Noe nå også Fiskeribladet Fiskaren dokumenterer.

Rapporten viser videre at mengden av radioaktive stoffer som pumpes opp fra olje og gassbrønnene i Nordsjøen øker hvert år. Det samlede utslippet av radioaktive stoffet fra olje og gassektoren utgjør om lag 20 % av technetiumutslippet fra Sellafield . Det var i 2002. Avfallet representerer en potensiell fare for både mennesker og miljøet. Dette i.h.t. rapporten.

Alle ungdomsorganisasjonene i de politiske partiene vil la oljen ligge inntil videre utenfor Lofoten og Vesterålen, og det er jo deres fremtid det gjelder. Men det bryr oljeindustrien seg lite om. Oljeindustrien har ingen troverdighet lenger. I deres verden er det bare penger og makt som gjelder. Det ser ut som vett og forstand ikke er et virkemiddel i hensynet til verken fiskerinæringen eller miljøet, selv om disse står for langt større verdier enn oljeeventyret.

Karl N. Meløysund har mange års erfaring som Nordsjøfisker og fikk som utallig mange andre yrkesutøvere på havet smertelig erfare hva oljeindustriens inntog på fiskefeltene egentlig medførte. Han er meget kritisk til at ikke norske myndigheter har tatt Nordsjøfiskerne på alvor når man har forsøkt å varsle om de mange kritikkverdige forholdene rundt oljeindustri i havområdene på norsk sokkel.