Viser arkivet for mai, 2011

Lofoten bør gå for verdensarvstatus

Miljøvernminister Erik Solheim har igjen vært i Lofoten og diskutert mulighetene for å søke om verdensarvstatus. Det er å håpe at kommunene i Lofoten griper denne muligheten, og tar opp igjen søkeprosessen, slik at forslag til søknad kan diskuteres blant innbyggere, arbeids- og næringsliv før endelig behandling i kommunestyrene

Det hvileskjæret som ble tatt for å avvente rullering av forvaltningsplanen, bør nå avløses av målrettet jobbing. Både fordi verdensarvstatus vil kunne utløse et stort potensiale i regionen, samtidig som det kan tilføre Lofoten nye interessante kunnskapsarbeidsplasser og økonomiske ressurser. Det vil kunne trygge og videreutvikle våre mange lokalsamfunn. Ikke minst ei mer profesjonalisert og helårlig reiselivsnæring, bør vi kunne forvente. Det vil øke lønnsomheten og gi grunnlag for nye investeringer. Verdensarv vil også kunne trygge et framtidig kystfiske i denne regionen, noe som vil komme hele Lofoten til gode.

Det finnes mange gode argumenter for verdensarvstatus for Lofoten og svært få negative. En rekke utfordringer vil vi stå overfor ved forvaltninga av en slik status, men de vil vi ikke komme utenom uansett om vi ønsker å ta vare på det genuine ved Lofoten. Noen argumenterer med mangel på infrastruktur, verneproblemer og ekskludering av nye næringer som olje og gass. Dette mener jeg at det ikke er saklig grunnlag for å hevde. Det er vi som utformer innholdet i søknaden, omfanget av et slikt verdensarvstatusområde, og det vil være kommunene som styrer virksomheten gjennom plan- og bygningsloven. Lofoten trenger bedre infrastruktur, men ikke på grunn av turistene spesielt. Vi har mange turistområder i Norge med langt større besøk og overnattingsdøgn som ikke har bedre infrastruktur enn Lofoten. Hva angår nye næringer og olje/gass så vil fortsatt betydelige deler av Lofoten ligge utenfor verdensarvområdet, samtidig som disse mulighetene ligger så langt fram at vi kan nyte godt av verdensarven i mange år før slike næringer vil by på særlige konflikter.

La oss derfor gripe denne muligheten og omsette den i ny aktivitet og verdiskaping til beste for Lofotens innbyggere og tilreisende. Det vil være lite klokt ikke å utnytte det åpne strategiske vinduet som verdensarven betyr, så får vi ta de utfordringene dette innbærer underveis og som vi trolig uansett måtte forholde oss til. Endelig er det jo slik at verdensarvstatus ikke er noe irreversibelt, men noe vi må gjøre oss fortjent til til enhver tid. Derimot vil olje/gass fort bli en irreversibel situasjon for Lofoten, hvor det ikke er vi som former utviklinga i lokalsamfunnene våre, men eksterne aktører med kortsiktige økonomiske egeninteresser som eneste drivkraft

Fremtidsvisjoner og realiteter ?

Er det dette som er det vi skal regne for realiteter i forbindelse med fremtidig petroleumsvirksomhet i nord-områdene ?
Da gir ikke jeg mye for de lovnader som er kommet til nå fra petroleumsnæringen og de drømmene “petrodisiplene” sitter med, samt prøver å overbevise meg om er realiteter !