Oljefritt LOVE

Jeg har fulgt med i di mange debatter om oljefritt og havvindmøllfritt LOVE.Jeg forstår godt at den eldre garde fiskere er motstandere av både det ene og det andre.Det er jo helt klart at hviss det blir ojleboring og havvindmøller,så går jo verdien av kvotene dramatisk ned til di berørte fiskerene.Det er jo om å gjøre og holde fiskefeltene for seg selv mens di selv er i stand til å fiske,men di tenker ikke mye på den yngre garde fiskere fra LOVE som ikke har murligheter til å skaffe seg torskekvoter.Det som skjer er at kun kapitalsterke fiskere fra andre områder kjøper opp rettighetene,og resultate blir at det blir et minimum av lokale fiskere tilbake i LOVe i fremtiden.Hva skal den neste genrasjonen leve av?Di kan jo gå rundt på kaiene om sommeren og fortelle turista at han bestefar var feskar og hadde kvote for å feske torsk,men så ble han bestefar så gammel at han solgte kvota og ble mangemilljonær.Så nu går æ bære rundt på kaiene å prata med turister,og lev av arva etter han bestefar.Er det slik vi vil ha det i fremtiden?

Kaster ikke Tobiassen

Styret i Nordland fylkes fiskarlag har med knapt flertall vedtatt at man ikke støtter mistillitsforslaget fra Bø fiskarlag, med bakgrunn i spørsmålet om konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen.

Ulogiske meningsmålinger

Siden 2006 har det kommet mange meningsmålinger om ja eller nei til oljeboring utafor LoVeSe. Alle har vist flertall mot oljeboring sjøl om dette har variert en del. Det er logisk så lenge man bruker meningsmålinger i form av utvalgundersøkelser. Usikkerheten i undersøkelsene vil variere avhengig av hvor mange som blir spurt/svarer, sammensetningen av utvalget og innhetingsmetode av data.

I OLFs siste undersøkelse som for første gang siden 2006, viste et lite flertall for oljeboring nasjonalt. Men forskjellen på ca. 2% er så liten at usikkerheten rundt tallene er større enn differansen. Derfor vet vi ikke om det er flertall for eller i mot oljeboring nasjonalt i dag. Det som undersøkelsen viser er at andelen som er mot er redusert fra tidligere målinger, mens de som er for er omlag på samme nivå som tidligere. Drt er også flere som ikke vet hva de mener enn tidligere.

OLF har presentert to meingsmålinger om ja eller nei til konsekvensutredning, og begge viser et stort flertall for konsekvensutredning. Dette er brukt kynisk av OLF, mens man forsøkte å skjule resultatene rundt oljeboring eller ikke. Men er det logikk mellom disse to type undersøkelsene. Jeg mener ikke det. Hvis du er imot oljeboring i aktuelle havområder, er det logisk at du gjerne vil ha en utredning som har som formål å åpne disse havområdene for oljeleting. Neppe! Men hvis du er for oljeboring eller fortsatt er usikker, så vil konsekvensutredning være mer logisk. De som er for fordi dette er nødvendig for å starte oljeleting,mens de som er usikre trolig vil vite mer.

Når man får et stort flertall for konsekvensutredning i to meningsmålinger, så skyldes nok dette i all hovedsak at de spurte ikke vet hva konsekvensutredning er eller innebærer og/eller har en annen oppfatning hva det innebærer. Når 45-60 % av de spurte i nord er negative til oljeboring, så vil det umulig være flertall for konsekvensutredning, gitt at alle vet hva de svarer på. Derfor er informasjonen som gis de spurte og hvordan spørsmålet utformes, veldig avgjørende. Jeg har spurt OLF om denne informasjonen, men de gidder ikke svare en gang. Det tolker jeg som at de ikke er interessert i å bli kikket i kortene. Men hvordan kan du ha tillit til en organisasjon som har et overordnet ansvar for oljevirksomheten, når de opptrer så manipulerende som OLF ha avslørt i blant annet denne saken.

OLF tatt med buksene nede

OLF presenterte før jul en meningsmåling om oljevirksomhet i nord. Hovedbudskapet var at 82% av se spurte vil ha konsekvensutredning utenfor LoVeSe. Forrige gang OLF presenterte samme type undersøkelse skrev jeg en kritisk kommentar om hvordan man kan lyve med statistikk. Både informasjon om tematikken og spørsmålenes utforming og introduksjon, er viktig ved slike undersøkelser. Det er velkjent at en del kjøpere av slike meningsmålinger, vil ha full kontroll med spørsmål, materialet og presentasjonsretten. Med denne erfaringen sendte jeg epost til OLF og bad om å få tilgang til materialet i undersøkelsen, men OLF har ikke svart på henvendelsen.
I dag har vi fått vite at andre har også spurt om bakgrunnsmaterialet, men ikke fått dette. Men Dagbladet fikk dette etter påtrykk. Der viser det seg at et flertall av de spurte var mot oljeboring utenfor LoVeSe (noe som har vært tilfelle siden 2006), men denne delen av undersøkelsen hadde OLF utelatt i sin presentasjon. Snakk om manipulering med fakta og sannheten! OLF må føle at de har meget dårlige argumenter i denne saken når de går til slike skritt. Dette må være å bli tatt med buksa nede! Enhver tillit til OLF og Gro Brækken bør være borte nå hos langt flere enn undertegnede.

Kjøttvekta mest synlig

16 edsvorne ordførere fra LoVeSe besøkte Oslo onsdag for å møte statsminister Jens Stoltenberg. Budskapet var klart. Nå må det skjæres igjennom – vi krever konsekvensutredning! Men trenger 16 ordførere reise til Oslo for å overlevere et slikt budskap? Er ikke det å sløse med felleskapets midler eller er både reise og opphold helt eller delvis finansiert av oljeindustrien? Alle som har deltatt i slike møter vet at tida til disposisjon er knapp og det er ikke plass til argumentrekker fra en mengde ordførere. Med de argumenter som er kommet fra delegasjonen i forkant og etterkant av møtet, synes det som om kjøttvekta har vært mest synlig i dette møtet!

Ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad, uttrykker bekymring for et lurvete spill i kampen for eller mot oljeboring utafor Lofoten. En ærverdig tanke hvis det ikke hadde kommet fra den personen og politikeren som har drevet det mest lurvete og skitne spillet i denne saken. Helt siden 2006 har Hugo Bjørnstad seilt under bekvemmelighetsflagget – vi må vite mer, men med god styrefart hele tida mot åpning av havområdene utenfor LoVeSe. Siste seiltur er konsekvensutredning etter petroleumsloven. Underveis har han opptrådt frekt og kynisk som i verdensarvsaken, beskyldt statsråder for å være arrogante og uansvarlige samt pleid omgang med oljeindustrien som en ”ekte kapitalist” og ikke som folkevalgt med særlig bevissthet om integritet. Denne personen beskylder andre for arroganse! Les hans usmakelige tilsvar til Odd-Arne Sanberg og Johs Røde i Lofotposten nylig og bedøm sjøl. Bra at Lena Hamnes så klart uttalte i TV-debatten at denne mannen snakker med to tunger. Det er noe mange andre ser og hører, men beklageligvis synes det som om han er lykkelig uvitende om dette – eller er han det?

Hugo Bjørnstads lurvete spill viste seg tydelig også i debatten om reiselivets holdninger til oljeboring i Lofoten. Undersøkelser Destination Lofoten har gjort blant medlemmene viser overveldende flertall mot oljeboring og spesielt landanlegg. De færreste reislivsbedrifter i Lofoten er medlemmer av NHO, men vedtak i denne organisasjonen blir brukt kynisk av Hugo Bjørnstad for å formidle at reiselivet er for konsekvensutredning. Tydeligere går det vel ikke an å synliggjøre at ordføreren i Vågan er en dreven politiker innen det lurvete spillet, men særlig tillitsvekkende er det ikke for oss andre som bivåner frekkheten og krumspringene fra utsida.

Pinlig forestilling.

Så har vi altså på nytt blitt vitner til en pinlig forestilling i mediene med ordførerne fra Lo-Ve-Se i hovedrollene. Etter å ha vært nøkkelbrikker i et lite demokratisk spill de senere årene reiste altså ordførerne til Oslo og forlangte konsekvensutredninger for de sårbare fiskefeltene utenfor stuedørene våre. KU er nemlig nødvendige for å få åpnet områdene og er dermed trinn 1 for olje i matfatet. Ved en slik prosess er det Oljedirektoratet som både definerer hva som skal utredes og som gjør konklusjonene. Det blir nesten det samme som å la Statoil utrede seg selv.

Forrige gang ordførerne reiste til Oslo endte det med at de såkalte «forundersøkelsene» ble iverksatt og seismiske trykkbølger rammet havmiljøene, fiskere, fiskekjøpere, knoppskytingsbedrifter og kommunekasser i 4 år. Slikt er det vanskelig å finne tilgivelse for, men skyldtes mest sannsynlig manglende kunnskaper. Denne gangen beviser ordførerne at kunnskap er ingen hindring fordi de ikke har fått noe som helst med seg av det som ble resultatet av forrige fadese.

Men det topper seg liksom når man hevder å ha 90% av befolkningen i ryggen og skaper et inntrykk av at befolkningen nordpå ikke vet hva man skal mene om olje i matfatet, ikke skjønner at forvaltningsplanen inneholder store mengder kunnskap, og at nesten alle av oss er så naive at vi ikke skjønner hvilket skittent spill vi ufrivillig blir med på. Hva må søringene tro om oss? Det er nærliggende å tro at store deler av vår sentralpolitiske ledelse og majoriteten av TV-seere tror vi er analfabeter etter dette opptrinnet. Det gjør at selve forestillingen og konsekvensene av den er direkte pinlig for hele landsdelen vår.

Hvor mange er klar over at oljeindustrien har fjernstyring på flere av våre mest sentrale lokalpolitiske ledere i kystkommunene? For det er det oljeindustrien har. LoVe Petro er interesseorganisasjon for oljeindustrien, ledes av tidligere ordførere og er i et samrøre mellom disse og nåværende ordførere tildelt mange millioner i støtte i form av RDA-midler av Vesterålen regionråd og Lofotrådet. LoVe Petro mottar samtidig store beløp av oljeindustrien for å gjøre jobben for dem. Denne organisasjonen er det altså som har betalt middager og reiser for ordførerne hit og dit for å få mer «kunnskap» og som inviterer oljeselskapene inn i regionene med sine «sannheter». Sammensausing, kameraderi og forfordelinger florerer fritt.

Jeg får stadig høre at «nå må du ikke skjemme deg ut igjen!» Denne gangen slipper jeg det fordi våre ordførere helt fint klarer det for meg. Jeg blir jeg rett og slett forbannet når jeg tenker på det! Jeg mener – kan godt være at jeg ikke forstår det samme som ordførerne mener at de forstår så mye bedre enn meg, men dersom jeg ønsker at Stoltenberg skal få vite om det så forbeholder jeg meg retten til selv å reise ned og fortelle han om mine begrensninger! Lurer på om jeg i så fall kan få reisestøtte fra regionrådet!

Olje i «Lofoten» er den største og viktigste saken for Nord-Norge på uminnelige tider. Vellykkede gytinger her angår bærekraftige næringstrukturer og utvikling langs hele norskekysten fra Vestlandet til Øst-Finnmark. Olje på disse viktige fiskefeltene er en prinsippsak som ikke bare inkluderer kystbefolkning og hevdvunnede rettigheter i kystmiljøene her nord, men som faktisk også griper inn i urbefolkningers rettigheter. Saken er veldig mye større enn Altasaken var, og det bør sentrale politikere nå være oppmerksomme på.

Hvor lenge skal da denne samrøren mellom oljeindustrien, LoVe Petro og ordførerne få lov til å inkludere de fleste av oss i sitt urene og udemokratiske lurespill for en skitten framtid? Og ønsker vi at ordførerne skal få lov til å reise til Oslo på vegne av oss flere ganger?

Bjørnar Nicolaisen, Andøya.

Vi må utnytte mulighetene

Dette skriver adm. direktør Morten Støver i Nordlandsbanken i en kronikk i AN tirsdag 28. desember. Er dette et allmenngyldig utsagn, Morten Støver, eller er det betinget av en del forbehold? Mener du, som leder en stor forretningsbank, at man for eksempel skal gamble mest mulig i håp om den store gevinsten eller vil du argumentere for å tenke konsekvens? Jeg vil anta at du aldri hadde vært banksjef i NB hvis du forsvarte ovennevnte eksempel.

Dermed mener jeg banksjefen befinner seg på litt tynn is i sin kronikk, for diskusjonen om olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler i all hovedsak om konsekvens. Da ikke i form av konsekvensutredning, som banksjefen tilsynelatende hyller, men konsekvensene av å utvinne olje og gass på en meget smal kontinentalsokkel, nær kysten, midt i det mest intensive fiskeriområdet og de mest sårbare havområder i Norge og Nord-Europa. Dette er jo gambling både med natur og miljø, lokalsamfunn, fiskeri- og reiselivsnæring i aktuelle områder. Men kanskje denne gamblinga er helt i orden fordi noen få kan tjene mye , mens mange andre vil kunne tape mye eller alt? Er banklogikken blitt så kortsiktig i en bank som langt på veg er bygd opp på fiskerinæringa i nord?

Med å gripe mulighetene olje og gass kan gi på kort sikt, velger man jo bort andre muligheter som både kan ha stort potensiale og være langt mer bærekraftig. Norge har en begrenset mengde prosess- og ingeniørkompetanse som i dag i stor grad er knyttet til olje- gassvirksomhet direkte eller indirekte. Jo lenger denne kompetansen låses til i all hovedsak olje/gass, desto flere alternative muligheter vil gå tapt. Jeg tenker spesielt innen miljøteknologi og fornybar energi. Oljehistorikeren Helge Ryggvik har i flere foredrag pekt på det faktum at oljealderen i Norge med dagens aktivitetsnivå kun vil vare 1,3 år lenger hvis eventuelle forekomster utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja utnyttes. Det illustrerer på en god måte realitetene i denne saken i motsetning til retorikken om at landsdelen og Nordlands framtid ensidig er avhengig av olje-/gassvirksomhet utenfor kysten vår.

Framlegging av ny og oppdatert informasjon gjennom Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet sammen med tilleggsrapporter, utgjør flere tusen sider med delvis ny kunnskap og konsekvensvurderinger fra en rekke fagetater og forskningsinstitusjoner. Denne kunnskapen synes ingen av oljetilhengerne å bry seg om, bare den som ennå ikke er produsert. Hvordan en konsekvensutredning etter petroleumsloven på noen få hundre sider, det meste data fra materialet som alt foreligger, men redigert og styrt av oljenæringa selv, kan gi oss bedre og mer kunnskap, er vanskelig å forstå. Hvis man sammenligner Konsekvensutredningen for det nordlige Norskehavet fra tidlig på dette tiåret, med materialet i Forvaltningsplanen, så bør enhver se hulheten i kravet om konsekvensutredning nå, Nei, Morten Støver, vær ærlig å si sannheten. Uten konsekvensutredning – ingen oljeboring i følge dagens lovverk. Derfor er denne viktig, ikke for å gi ny kunnskap og for å kunne gjøre faglige og politiske avveininger. De gjøres langt bedre gjennom Forvaltningsplanen.

Jeg er derimot enig med banksjefen i at vi trenger flere sterke kompetansemiljøer i landsdelen for å kunne utnytte alle de mulighetene vi har her i nord, men vil påpeke at de kompetanse-miljøene vi allerede har bygd opp i løpet av 30-40 år, i all hovedsak er kommet av ikke oljerelaterte grunner. At sterk nasjonal økonomi grunnet olje har gjort dette enklere er innlysende, men dette gjelder alle våre kompetansemiljøer og ikke bare her nord. Så må vi ikke glemme at det er få som argumenterer for å stanse olje- og gassvirksomheten, men at noen områder er for verdifulle på grunn av andre verdier som vi verdsetter høgt. Med økende realpris på olje, vil det også være gode økonomiske grunner for en mer forsiktig utvinning av olje og gass. På samme måte som at fast eiendom har vært et godt investeringsobjekt i Norge de siste tiårene. Så la oss ønske oss alle sammen et oljefritt nytt år i LoVeSe.

Du skal høre mye..

I forbindelse med åpninga av fylkestinget i Mo i Rana i høst, hilste ordføreren i Rana, Geir Waage, fylkestinget på tradisjonelt vis. Der understrekte han at Helgeland hadde mistet 6000 innbyggere de siste årene og at det var behov for et nytt løft for regionen, for å snu den negative befolkningsutviklinga. I nyhetene i dag gjentok Geir Waage det samme resonnementet. Nå som den gang, var det ett tiltak som kunne få til et slikt løft, nemlig ny flyplass på Helgeland som kunne serve SAS og Norwegian.

Helgeland har hatt oljevirksomhet siden 1985 og industrien på Helgeland er leverandører til oljeindustrien både i Norskehavet og i Barentshavet. Men faktum er altså at befolkningen på Helgeland synker på samme måte som i Lofoten og Vesterålen uten oljevirksomhet! På Helgeland er det ikke olja som skal snu en negativ befolkningsutvikling, men en storflyplass, mens i Lofoten, Vesterålen og Senja er det kun olja som kan snu befolkningsutviklinga. Er det en logisk brist et eller annet sted her? Unnskyld, jeg bare undrer..

Useriøst av Statoilsjefen

Statoilsjefen Helge Lund har vært på frierferd i Vesterålen. Her opptrer konsernsjefen som politisk aktør og prøver å ”kjøpe” seg goodwill lokalt og sentralt med lovnader som ikke har forankring i den virkelige verden, dessverre.

Agenda og Nordlandsforskning la fram en ringvirkningsanalyse i forbindelse med framleggelsen av oppdatert faktagrunnlag til Forvaltningsplanen Lofoten .- Barentshavet i vår. Den analyserte mulige ringvirkninger av ulike feltutbygginger i havområdene utenfor LoVeSe med basis i Oljedirektoratets ressursgrunnlagsdata fra 2007. Den viste at det kunne skapes ca 4000-6000 arbeidsplasser i hele landsdelen ved en full utbygging av i dag kjente mulige forekomster. I Lofoten og Vesterålen var anslaget ca. 200 varige arbeidsplasser i hver region, mens det i en utbyggingsfase kunne bli langt flere. Hva er det som har skjedd siden mai og fram til i dag, som gjør at Statoils anslag nå er 2000 varige lokale arbeidsplasser? Det eneste vi har fått bekreftet er et lavere estimat på olje- og gassreserver enn mange håpet på tidligere. Er Asplan og Nordlandsforsknings ringvirkningsanalyse en faglig skivebom eller er Statoils ”industrielle skisse” et useriøst propagandaskrift? Jeg mener bestemt det siste. Legg også merke til formuleringene ”skal vurdere” som går igjen. I praksis betyr det ikke ilandføring, bare en regneøvelse.

”Det kan være farlig å sykle selv om man har på seg sykkelhjelm. De fleste av oss sykler for det”, sa Lund under dialogmøtet om oljeutvinning i nord hos Kystvakten på Sortland. Hvor frekk og useriøs går det an å bli i sin desperasjon etter å få tilgang til vår eventuelle fellesformue under havbunnen utenfor LoVeSe? For det første gjelder dette konsekvenser knyttet til et enkeltmenneske og som i stor grad kan kontrollere risikoen sin gjennom måten man opptrer på i trafikken. I oljesaken dreier det seg om hele økosystemer, flere hundre fiskere, og tusener på land i tillegg til mange bedrifters framtid og hundretusener av turisters opplevelser.

Statoilsjefen slår videre fast at han har liten tro på at ulykkesscenariene fra Mexicogulfen kan inntreffe på vår sokkel utenfor LoVeSe. Hva er dokumentasjonen for en slik påstand? Riktignok vet vi at oljeindustrien har brukt mye tid på å lage en troverdig fortelling etter Mexicogulfen som kommuniserer at det som skjedde der, kan ikke skje her. Men mange uavhengige fagfolk mener at det er mange gode grunner for at det samme kan skje her sjøl om sannsynligheten er liten. I Mexicogulfen var den jo også tilnærmet 0, i følge BP.

På noen få dager har vi nå registrert OLF-sjefen, OLF-ansatte og nå Statoilsjefen begi seg inn i en aggressiv agitasjon hvor alle midler er tillatt, mens fakta og kunnskapsbasert tilnærming for lengst er lagt på hylla. Mot dette står 4 av våre fremste forskningsmiljøer på natur- og miljøforvaltning sammen og dokumenterer at sårbarheten og naturverdiene i aktuelle havområder er så store at oljevirksomhet frarådes. Det er heldigvis lett å velge mellom seriøs, uavhengig forskning og useriøs propaganda fra oljeindustrien. La oss derfor kjempe for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Gro Brækken snubler videre

Mange av oss husker vel Gro Brækkens tiltredelsesintervju som leder av Oljeindustriens Landsforening (OLF), hvor hun argumenterte for at fortsatt høg norsk oljevirksomhet var til beste for barna i den tredje verden. Overraskende vinkling og spesielt siden hun kom fra toppstillingen i Redd Barna. På årskonferansen til OLF nylig beskyldte hun østlendinger for å være ”nasjonalromantiske bremseklosser.” Videre hevdet hun at den norske oljedebatten preges av følelser, skepsis og frykt.

Dette er altså fremste talspersonen for en oljeindustri som mener de sjøl alltid formidler objektiv informasjon og fakta, og som beskylder de fleste motstandere for ikke ha en kunnskapsbasert tilnærming. Skurrer det ikke litt her med tanke på utsagnene ovenfor?

Jeg er glad for at mitt samfunnsengasjement er basert på følelser, skepsis og frykt i tillegg til kunnskap. Det er et godt tegn på at man er et levende menneske. At vi som bor i Lofoten, Vesterålen og Senja har sterke og positive følelser knyttet til der vi bor, må ubetinget være en fordel for oss sjøl, regionene og storsamfunnet. Det å ha en skeptisk holdning til ”inntrengere” som tar seg til rette, der andre har hatt hevd i århundrer, med en virksomhet hvor risikoen er betydelig og verstescenariene katastrofale, er vel en ganske sunn og naturlig holdning etter min mening. At mange som har sitt levebrød av lokale naturressurser, og er helt avhengige av en ren natur og bærekraftige fornybare ressurser, frykter for sin framtid er også en rimelig reaksjon. Det gjør jo også folk i oljeindustrien hvis de ikke får ture fram som de siste 10 årene med et aktivitetsnivå langt over det politiske anbefalte i tidligere oljemeldinger.

Det er nok dessverre Gro Brækken og oljetilhengerne som framstår som mekaniske individer uten følelser, skepsis og frykt , som er avvikere i forhold til normale mennesker her. Dette til tross for at katastrofen i Mexicogulften, har vist hele verden at det helt usannsynlige kan skje, og at konsekvensene er mye større enn noen har antatt. Dette skjer altså i et havområde som har større tetthet på oljeselskaper og aktivitet enn noe annet sted i verden og med lengst erfaring med slik virksomhet. Foreløpige erfaringer viser også at dette kunne like godt ha hendt på norsk sokkel. Altså det motsatte av det som oljeindustrien hevdet like etter ulykken i Mexico var et faktum.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord sår tvil.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord er sitert i Fiskeribladet Fiskaren 06.09.2010. I følge bladet har hun på en fiskerikonferanse i Herøy uttalt at ”landet trenger pengene seismikk er med på å gi, og seismikk er en helt legal aktivitet som vi må ta hensyn til”. Vi forutsetter at Liv Holmefjord er korrekt sitert i Fiskeribladet Fiskaren.
Andøy Fiskarlag tillater seg å minne fiskeridirektøren om hvilken oppgave hun er satt til å gjøre:

”Fiskeridirektoratet skal bidra til å oppfylle Fiskeri- og kystdepartementets overordnede mål, som er å sikre rammebetingelsene for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring samt annet marint basert næringsliv.” (Hentet fra direktoratets hjemmeside om visjon, mål og rolle.)

Samtidig ønsker vi å påpeke at Havressursloven sier følgende i § 24 om reglar om aktsemd:

”Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut, skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare. Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd.”

Vi minner i tillegg om at Havforskninginstituttet slår fast at seismikk skremmer fisk i alle retninger utover til minst 18 nautiske mil (= ca. 33 km) ifølge en rapport av 1992.
Etter uttalelsen til fiskeridirektøren slår vi fast følgende:

1. Fiskeridirektøren sår tvil om hvorvidt hun har forstått hvilke oppgaver hun er satt til å
utføre.

2. Fiskeridirektøren tar ikke inn over seg at aktører på havet er underlagt norsk lov og at
aktører som sorterer inn under hennes eget direktorat (fiskere) har juridisk forrang på
fiskefeltene.

3. Gjennom sin uttalelse tøyer fiskeridirektøren direktorats formål og loven til fordel for et
konkurrerende direktorat som med sin store og meget aktive lobby og sine utallige
informasjonsdirektører så absolutt er i stand til å ivareta sine egne interesser på alle
plan.

Fiskeridirektøren bør heller ikke glemme at den dagen Norges oljeeventyr er over trengs det fornybare ressurser som kan holde liv i kystbefolkningen, kystbaserte næringer og hennes eget direktorat med sine mange byråkrater. Og la oss da sammen håpe at det den dagen ennå finnes friske marine ressurser langs kysten som ikke er gått fløyten, og som på en bærekraftig måte fortsatt kan høstes for en verden full av mennesker som skriker etter mat.

Styret i Andøy Fiskarlag.

Hvor blir oljen fra store utslipp av....?

Oljeselselkapene er lynraske med å gå ut med “gode” nyheter om nå er oljen BORTE!
De samler opp litt, dynker på kjemikalier, litt formdamper….
Se på denne artikkelen fra Mexico-gulfen

Og denne fra Exxon Valdez

Fisk eller olje?

Dagens Værøy og Røst fremstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten.Årlig omsettes det verdier der for mer enn 700 millioner kr..D.v.s.at det produseres fisk for ca.800 tusen kr.pr innbygger som eksporteres.Fiske er den store bærebjelken for øykommunene ytterst i Lofoten.Gjennom årtusen har øyfolkene høstet av “den blå åkeren”Tørrfiskeksport kan spores helt tilbake til vikingtiden.Dette må være Norges desidert eldste eksportvare.Tørrfiskeksporten lever i beste velgående.

I “nærmeste framtid” åpnes kanskje våre fiskerike havområder for omfattende olje-og gassutvinning.Noen tror dette vil gi mange positive ringvirkninger for øysamfunnene.Det har vært snakk om flere arbeidsplasser.Men har vi egentlig noen grunn til å juble?

Hvilke fordeler får Værøy,Røst og Lofoten forøvrig?
Nærheten til evt oljeplattform=arbeidsplasser?
Mange har en forestilling om at oljeutvinning utenfor Lofoten vil føre til økt lokal sysselsetting.Aktiviteten vil til en opplysning foregå på en oljeplattform.Det ansettes såvidt jeg kan forstå ikke ansatte i oljebransjen utfra nærhet men utfra kvalifikasjoner.Det er derfor ikke belegg for å si at oljevirksomhet vil skape alternative arbeidsplasser.

Ilandføring på Værøy,Røst eller i Lofoten?
Dersom det åpnes for gassutvinning i vårt nærområde,kan det da bli aktuelt med ilandføringsanlegg?Verken Røst eller Værøy har store nok friarealer til å bygge ut til et slikt ilandføringsanlegg.Er dette noe som er aktuelt i eks. Lofoten?
Man bør kanskje parkere argumentet om at petroleumsindustrien vil medføre store industrielle ringvirkninger i Lofoten og Vesterålen?

Vil det gå en oljeledning rett i noen av kommunekassene i Lofoten eller Vesterålen?
Vil noen av de mange kommunene i Lofoten og Vesterålen kunne kreve inn en evt.eiendomsskatt knyttet til fremtidige rørledningsinstallasjoner under vann?For at man i det hele tatt skal kunne argumentere for et slikt krav,så må det også innføres eiendomsskatt for det øvrige næringsliv.Da hadde det blitt krevd eiendomsskatt for strømkabelen til Værøy og Røst.Det er i beste fall naivt å tro at det vil gå en “oljeledning i kommunekassene i Lofoten og Vesterålen”.

Videre er det god grunn til å spørre seg om kommunene vil få;
Oljevernberedskap?
Vedlikehold av supplybåtene?
Jobben med å rengjøre og male disse?
Får områdenes flyplasser og helikopterplasser en strategisk base for oljeindustrien?
Vil nærområdenes matvarebutikker få ansvaret for matleveranser til plattformene?
Vil det i det hele tatt skje aktiviter som bidrar til at de berørte kommunene får sysselsetting?

Jeg påstår at svaret er nei på alle disse spørsmålene.
Jeg spår at eksisterende baser blir utbygd og at det ellers vil være naturlig å bruke tilbud som eksisterer i mer urbane strøk.Jeg klarer ikke helt å se for meg at helikopter ut til plattformen på tur fra Bodø vil ta turen innom Røst for å handle dagligvarer.På det beste kan jeg innrømme at supplybåten kanskje søker nødhavn på Værøy.Oljevernberedskap er latterlig i disse strøkene.Hvem i all verden kan finne på å si at småbåtfiskerne skal ta seg av denne delen,og til hvilken lønn?Personer som uttaler slik tøv kan ikke ha snøring om hvordan været herjer store deler av året.StatoilHydro sitter trygt på sine kontorer å forteller oljeeventyr må jeg si.Det er flau underholdning å være vitne til pr kåte ordførere i de aktulle områdene innynder seg til hva da?I beste fall en invitasjon til julebordet?

Hvorfor skal vi risikere en så viktig fornybar ressurs?
Man kan trygt si at Lofoten og Vesterålens kommuner tjener svært,svært lite på oljevirksomhet utenfor disse områdene.Vi får ingen av de fordelene de lokker med,-og sitter bare igjen med ulempene.Innbyggerne i de to ytterste kommunene og flere er helt avhengige av fiskerinæringen,-disse vil da bli skadelidende.I første omgang dreide det seg om arealkonfliker,men på sikt kan petroleumsindustrien bli en katastrofe for en av de viktigste fornybare ressursene vi har.
Hvem er ansvarlig?Du og jeg som lever i et demokrati med folkevalgte politikere som bestemmer stort og smått.Står Staten eller oljenæringen som staten har eierinteresse i ansvarlig?Hvem vil forsvare dette ovenfor fremtidige generasjoner.Dagens grunnskoleelever rekker ikke engang å bli pensjonister før oljeeventyret er over.

Ekspertuttalelser om olje.

Kristin Halvorsen uttalte at en måtte lære av oljekatastrofen i Mexicogulfen, og skrinlegge alle planer om oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for godt. Dette fikk en av arbeiderpartiets oljesmurte politikere til å gå ut i media, og indignert frabe seg at noen slo politisk mynt på oljeutslippet der vest. ”Dette har overhodet ingen relevans for norske forhold”, slo politikeren fast, ”for sannsynligheten for at noe slikt skal skje igjen, er så forsvinnende liten at vi helt sikkert kan glemme at katastrofen i Gulfen har hendt.”

Jeg ble sittende og fundere over hvor jeg hadde hørt noe slikt gedigent tullprat før. Og omsider kom jeg på det – den svenske komikeren Tage Danielssons monolog ”Sannolikhetsteorin”. Danielsson skrev denne ”ekspertuttalelsen” med basis i alle bagatelliseringene og bortforklaringene som atomkraftindustrien lanserte etter reaktorulykken i Harrisburg i 1979. Jeg har skiftet ut Harrisburg med Mexicogulfen. Det er forresten ganske forbausende hvor godt denne teksten passer til ethvert tilfelle der boklærte eksperter påstår at deres teoretiske sannsynlighetsberegninger er langt mer pålitelige enn virkeligheten.

Sannsynligheten for oljekatastrofer. Etter Tage Danielssons ”Sannolikhetsteorin”: ”Sannsynlighet, det betyr noe som ligner sannheten. Men riktig like sant som sannhet er det ikke, selv om det er sannsynlig.”

Det er imidlertid ikke i alle sammenhenger vi har tilgang på absolutte sannheter, og da må vi nøye oss med sannsynlighetsberegninger. Det kan man kanskje beklage, da slike beregninger ofte har en tendens til å ha en noe lavere kvalitet enn sannheter. De er ikke alltid like pålitelige.
Sannsynlighetsberegninger har for eksempel en tendens til å være svært forskjellige før og etter. Jeg kan jo nevne at før Mexicogulfen, så var det jo ytterst usannsynlig at en slik katastrofe skulle inntreffe, men straks det hadde hendt, så ble det plutselig så hundre prosent sannsynlig at det nesten var sant at det hadde hendt. Men bare nesten sant. Det som hendte i Mexicogulfen var jo så utrolig usannsynlig at egentlig har det nok ikke hendt.

Nå går jo nesten hele regjeringen og opposisjonen, oljeselskapene, fylkespolitikerne og ordførerne i Lofoten og Vesterålen og venter på å få vite om det som hendte i Mexicogulfen har hendt eller ikke, så de kan bestemme seg for om oljeboring i Lofoten er så farlig som det vil være hvis det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte. Og man skjønner jo godt at de er i tvil, for en slik ulykke som den som hendte i Mexicogulfen inntreffer jo, i følge alle sannsynlighetsberegninger, bare en eneste gang på mange tusen år, og da er det i alle fall ikke trolig at den har hendt allerede nå, det er jo mye mer sannsynlig at den heller har hendt noen tusen år fram i tid. Og da kommer jo saken i et helt annet lys.

Og så er det jo også det at om det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte, mot formodning, så er jo sannsynligheten for at det skal hende en gang til, den er jo så uhørt latterlig knøttliten, at på sett og vis kan man si at det var nesten bra at det som hendte i Mexicogulfen hendte, om det nå gjorde det. Jeg mener, da kan man jo nesten helt sikkert si at det ikke kommer til å hende igjen. I hvert fall ikke i Mexicogulfen. Trolig ikke, i hvert fall. Risikoen for at noe slikt skulle hende igjen, er jo så liten at man helt kan se bort fra den. Det vil si at den ikke finnes, bare bittelite.

Nå er dette en ganske vanskelig materie for den gemene hop, derfor kan man ikke høre på diverse sammenraskede fiskere, oljemotstandere og naturvernere. Folk flest tenker på sitt primitive vis at det som hendte i Mexicogulfen virkelig har hendt. De tar det som – en sannhet! De har ikke den nødvendige faglige bakgrunn til å innse at når en sak ikke er sannsynlig, da kan den jo i enda mindre grad være sann. De har jo lært av sine foreldre at man alltid skal si sannheten. Vi må vise at vi har kommet lenger i utviklingen, og lære den oppvoksende slekt å heller snakke om sannsynligheten! Slik at de innser at det som hendte i Mexicogulfen, aldri kan hende her, etter som det heller ikke kunne hende der, hvilket jo hadde vært langt mer sannsynlig, særlig med tanke på at det var akkurat der det hendte!

Kjell Arne Larsen, Inndyr.

Fare for norsk oljeulykke

Les hva Petroleumstilsynet sier om sikkerheten på norsk sokkel.
Ulykken som pågår i Mexicogulfen kan ikke skje her fordi vi har mye strengere krav og rutiner…… sier bransjen.
Men hva hjelper det å ha gode krav og rutiner, hvis de ikke blir fulgt av de som driver vedlikehold og modifikasjoner på anleggene….?
Jeg kan personlig bekrefte at kravene og rutinene er meget omfattende!!
Det er ikke lov til å gjøre noe som helst uten godkjenninger fra kontrollrom, områdeansvarlig opperatør, sikkerhetsavdeling osv, alt etter hvilket utstyr / system som skal jobbes på.
Dette kravet til godkjenninger kan være frustrerende og oppleves som en (avogtil) unødvendig barriere for å få jobben gjort!! Vi har jo gjort det hundre ganger før… så kan vi ikke bare….

Det nytter ikke med hyllemeter på hyllemeter med rutiner og prosdyrer hvis ikke selskapene makter å bygge og vedlikeholde en kultur som ser viktigheten av dem!

Hva gikk feil i Mexicogulfen, offentlig høring.

Se denne lenken under:

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7122769

Framtid i nordområdene.

Stortingspolitiker Torbjørn Røe Isaksen (H) tar feil når han sier at tiden jobber for olje i nord. De siste 3-4 årene har vi bevist at tiden faktisk jobber mot olje i sårbare havområder. Dette skjer fordi det norske folk har fått ny informasjon om oljevirksomheter og de mange negative konsekvensene som følger med på lasset.

I årene som kommer vil kravet om innsyn forsterkes, og da vil det bli avdekket mange forhold som industrien inntil nå har klart å skjule. Det kommer til å komme penger på bordet til en bredere og mer intensiv forskning på hva som egentlig er situasjonen i Nordsjøen og oppover norskekysten og hvorfor den er slik. Resultatene kommer til å bidra til økt motstand mot hasardspill i nord.

De livgivende havområdene i nord er blitt hardt presset de senere årene. Ikke minst kommer dette presset fra en havgående fiskeflåte som mister sine fiskefelter i sør. Dersom oljeindustrien får fortsette å ture fram som den vil så vil stadig flere fiskefelter bli ulønnsomme for fiskerier. Et troverdig scenario er at framtiden da kan bli at de store fiskestammene forsvinner fra norskekysten, og vi må langt opp i polhavet for å drive fiske. Dette er dessverre den utviklingen vi fiskere ser for oss dersom ikke oljeindustrien nå blir stoppet i nord.

Skal oljeindustrien få fortsette å utvikle seg i nordområdene slik vi har sett til nå, så kommer fiskeriene til å bli ulønnsomme fordi drivstofforbruket øker dramatisk når man må langt til havs for å finne drivverdige forekomster av fisk. Samfunnet vårt er ikke tjent med en flåte som må subsidieres for å kunne overleve slik som situasjonen er for den havgående trålerflåten. Samfunnet vårt er heller ikke tjent med at grunnlaget for bosetning langs kysten blir borte – altså verdiskapningen.

Og mat må vi alle ha.

Jeg tror det er på høy tid at også Høyrepolitikere setter seg ned og tenker over hvilke næringer vi er helt avhengige av i framtida. Altså basic thinking.

Vi har fiskeressursene ennå. Det største problemet i nord er at rettighetene til fiskeressursene er i ferd med å forsvinne over på sør-norske hender. Dette utarmer kystsamfunnene, og mange framstående politikere i nord ser olje som eneste redningen. Slippes oljeselskapene inn da, så dobles de negative effektene for kystsamfunnene fordi det er umulig å drive lønnsomt fiske når det foregår oljeaktiviteter på fiskefeltene. Dette har vi fiskere bevist de 3 siste årene.

Staten må kjøpe rettighetene tilbake og fordele dem på nytt i kystsamfunnene i nord. Samtidig må politikerne i kystkommunene i nord innse at dersom vi alle skal tjene en halv million i året, så er det begrenset hvor mange folk som kan bekle kystlandskapet uten at vi tar knekken på våre naturressurser enten de er fornybare eller fossile. Med andre ord – vi skal egentlig ikke være så mange her ute i kystkommunene.

Framtiden i nordområdene er produksjon av evig fornybare matressurser og videreforedling av disse i kystsamfunnene. Dette vil skape grunnlag for veldig mange supplerende næringer slik det alltid har gjort.

Slik det nå er så er Nord-Norge en råvareleverandør til kysten i sør og kinesiske fiskeforedlingsbedrifter. Dersom Norge mener noe med sitt klimaengasjement, så skal kortreist mat være en vinner i årene som kommer og trålerflåten må da bort. Vi bør også fjerne Røkke fra Ant-Arktis hvor han stjeler maten til pingvinene og lager luksusprodukter til mennesker (kosttilskudd til idrettsstjerner).

Og vi må slutte å fortelle våre ungdommer at olje og høyteknologiarbeidsplasser er framtida. Det skaper forventninger som samfunnet vårt ikke kan innfri. Få oljefilmen bort fra øynene og møt realitetene på en jordnær måte. Det er slik vi til alle tider har kunnet overleve her nord.

Landet under vann

Les om Mareano-programmet og se hvorfor mange forskere mener at områdene utenfor Lofoten og Vesterålen må vernes.

http://www.forskning.no/artikler/2010/april/248714

Krise for oljearbeidsplasser i Sør uten åpning i Nord

Organisasjonen Lederne la nylig frem en rapport fra rådgivningsselskapet Econ som konkluderer med at petroleumsindustrien har nådd toppen og at hele 35 000 arbeidsplasser kan gå tapt.

Forbundsleder Jan Olav Brekke uttaler til Aftenposten at en utbygging av nordområdene vil være helt nødvendig for å forhindre en kræsjlanding for norsk petroleumsindustri. Uten utsiktene til utvinning av ressursene i nordområdene kan tusenvis av norske arbeidsplasser bli nedlagt, staten vil miste enorme inntekter og velferdsordningene våre vil komme under press.

Det hevdes videre at industrien i blant annet Hordaland, Nordvestlandet og Stavanger-regionen er avhengig av åpning av nordområdene. Uten åpning frykter Lederne at det vil få store konsekvenser for sysselsettingen i industrien i disse områdene.

Rapporten slår dermed bein under oljenæringa og enkelte lokalpolitikeres propaganda om lokale ringvirkninger i form av uttallige nye arbeidsplasser. Igjen får vi bekreftet at motivene for å åpne områdene ikke nødvendigvis er det som kommuniseres. Prosessen rundt åpning av Goliat-feltet i Finnmark er et skrekkeksempel på hvordan lokalpolitikere ble lurt til å tro på oljeindustriens løfter om store lokale ringvirkninger, -som aldri ble realisert.

Oljeindustrien fungerer som en brems for omstilling og kan måtte stå til ansvar for stor nedgang i norsk næringsliv. Politikerne må gi tydelige signaler om at omstilling av næringslivet er nødvendig gjennom å sette grenser for oljeindustrien. Og den grensa går i denne runden ved å si nei til åpning av Nordland VI, VII og TromsII.

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
Gry Falch-Olsen

Uttalelse fra Andøy Fiskarlag. (24.04.2010)

Vesterålen Regionråd har 23.04.2010 vedtatt å gå inn for konsekvensutredninger om oljevirksomheter på fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII + Troms II).

Andøy Fiskarlag mener at regionrådet i Vesterålen har ignorert viktig informasjon i rapportene som er lagt fram i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Man har også oversett vedtak i både Norges Fiskarlag, Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag om at sameksistens er umulig i disse områdene.

Regionrådet overser i tillegg det faktum at fiskeriene er den viktigste næringen i regionen og at kystfiskeriene alene er en garantist for bosetting i mange av våre lokalsamfunn.

Vesterålen Regionråd setter på denne måten flere tusen arbeidsplasser i fare, skaper stor usikkerhet i næringer tilknyttet fiskeriene, hindrer nyetableringer innen fiskerirelaterte yrker i regionen, nedprioriterer matproduksjon og bidrar til å svekke økonomien i kommunene i de 3 regionene.

- Nord-Norge må få driftsorganisasjonene for nordnorske felt

- Skal visjonen om en Nord-Norsk petroleumskynge realiseres, må myndighetene stille krav om at oljeselskapene legger driftsorganisasjonene for nordnorske lisenser til Nord-Norge. Det krever politisk vilje og mot, sier Jørgen Bratting, prosjektleder for Petroleum hos Kunnskapsparken Nord til nettstedet petronord.no.

Vil Ap kneble Lofoten?

Forrige helg vedtok Oslo Arbeiderparti varig vern av Lofoten mot oljevirksomhet.
Venstresiden i Oslo prøver nå å kuppe en av de viktigste sakene for Nord-Norge, uten å la lokaldemokratiet få komme til ordet.
Det vitner om frekkhetens nådegave når Ap i Oslo slår seg sammen med Natur og Ungdom og gir inntrykk av å si nei på vegne av alle oss som faktisk bor i Lofoten og Vesterålen.

Tenk om det motsatte var tilfellet, og Lofoten hadde vedtatt varig vern av Bjørvika av hensyn til miljøet og aktiviteten i området. Da skulle det blitt bråk.

Konsekvensene av et ja eller nei til oljevirksomhet vil ha stor betydning for verdiskaping og arbeidsplasser i regionen vår i flere tiår fremover. Derfor er det trist å se hvordan Lofotens merkevare blir rått utnyttet som symbol i en nasjonal debatt.

Samfunnet vårt er allerede drastisk endret av regjeringens politikk. Vår historiske næringsstruktur innen fiskeriene er i ferd med å bli borte.
Fiskere rundt århundreskiftet var sterkt imot innføring av båtmotoren fordi en mente å vite at det ville skremme bort fisken..
Et gammelt ordtak sier at krig er for viktig til å overlates til generalene – Er samfunnsutviklingen og oljedebatten i Lofoten for viktig til at kun fiskere og politiske ideologer på venstresidens særinteresser skal høres i den offentlige debatt?
Verneperspektivet går nå foran behovet for utvikling av moderne arbeidsplasser til ungdom som i dag flytter fra distriktet. Teknologiutvikling og sameksistens har gitt resultater langs hele kysten i generasjoner. Det er ingen grunn til å tro at vi ikke kan få til dette også i Lofoten og Vesterålen, eventuelt også med olje og gassvirksomhet.

Det offentlige ordskiftet i denne saken avslører et alvorlig demokratisk underskudd.
En konsekvensutredning vil bare bety mer kunnskap, og at lokale myndigheter for første gang vil få anledning til å si sin mening i saken.
For kort tid siden sa Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen nettopp dette til VG. Da ble han raskt skutt ned av regjeringskameratene Sv og Sp. Dette skulle man jo ikke ha noe av.
Det er stort flertall i Stortinget for en konsekvensutredning av oljevirksomhet, men samtidig en reell fare for at politisk taktikkeri i regjeringen lar ideologi gå foran demokrati. SVs elendige resultat i Nord-Norge ved Stortingsvalget burde være et klart signal om hva velgerne mener. Likevel risikerer landsdelen nå å bli brukt som trøstepremie på bakrommet i regjeringskvartalet.

Oljeselskapene tyter oss ørene fulle om de enorme verdiene her i Lofoten. Man kan jo bli litt svett av å høre om halve oljefond og hvor mye vi er verdt. Nå er det på tide at industrien utfordres til å vise at de mener alvor.

Det kan bare skje gjennom en konsekvensutredning som stiller klare krav til hvordan oljeaktiviteten skal drives i regionen. Selskapene må vise hvordan de i praksis har tenkt å sørge for at mer av verdiskapingen kommer lokalsamfunnene til gode enn det vi har sett så langt, og hvordan de skal sørge for sameksistens med fiskeriene.
Vi som ordførere og folkevalgte har et ansvar for å ivareta lokale interesser og verdiene for neste generasjon. Da trenger vi fakta på bordet.

Forvaltningsplanen som legges frem av miljøvernminister Erik Solheim handler først og fremst om miljø og naturforvaltning. Det er bare en konsekvensutredning etter petroleumsloven som vil si noe om muligheter og risiko i et helhetlig samfunnsperspektiv.
Spørsmålet nå er om regjeringen vil sørge for at også de lokale myndighetene blir hørt før Stortinget fatter et endelig vedtak. Eller har virkelig ikke lokaldemokratiet noen verdi i denne saken?

Fiksjon og fakta

Nytt kapittel i historien om Goliat.
Bygging av den flytende produsjonsenheten gikk til Hyundai Heavy Industries i Korea. Og nå har den norske verftsindustrien gått glipp av ca 7000 årsverk! les mer

Forrige gang Goliat var i media, var da operatørselsakpet, ENI besluttet at oljen ikke skulle ilandføres….
Ordføreren Geir Iversen var blitt tutet ørene full av fremtidsløfter, ilandføring, omlasting, stort oljelager i fjellhaller, oljevernbase…. mange store utbygginger og mange arbeidsplasser!!!
Og ble en talsmann i lokalsamfunnet for å støtte utbyggingen på Goliatfeltet…
Se historien på nrk brennpunkt.
Det ble ikke som Geir Iversen trodde….! les mer
Det blir ingen inlandføring, det blir ingen oljevernbase! Det blir ingen lokale ringvirkninger….!
Det kjøret som Ordfører Geir Iversen ble utsatt for likner nok mye på det som våre ordførere her i Lofoten og Vesterålen blir eksponert for.

Dette ilustrer med stor tydelighet at det overhode ikke er noen som helst politisk styring på hva oljeselskapen gjør ift til å generere lokale ringvirkninger / verdiskapning.
Det er mange som tror at oljeutvinning utenfor Lofoten/Vesterålen vil gi mange arbeidsplasser lokalt…!
Til dem vil jeg si: JULENISSEN FINNES HELLER IKKE!