Viser arkivet for stikkord arbeiderpartiet

Soria-Moria og Lofoten-Vesterålen

(Innlegg fra Hugo Bjørnstad.
Innlegget var for langt til å få plass på “Lesernes mening”. Derfor har vi tatt det inn her.)

Med Soria-Moria-erklæringen i hånd proklamerer SV til stadighet sin motstand mot petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.
Lofotposten gjentar til det kjedsommelige at Ap ikke tør ta en debatt om olje og gass, og har i likhet med SV tatt sitt mer eller mindre reflekterte standpunkt. På lederplass refses lokale, regionale og rikspolitikere fra Ap for å ikke ta debatten, og for å være utydelig i olje- og gassdiskusjonen.

Da kunne man jo spørre seg : Hva er det egentlig som står i Soria-Moria-erklæringen , det dokumentet som danner den politiske plattformen dagens regjering er tuftet på, og som også SV er en del av, og hvor i prosessen er nasjonen Norge på dette området akkurat nå?

Soria-Moria-erklæringen slår fast at det ikke skal igangsettes petroleumsaktivitet på Nordland VI, altså området sør og vest for Værøy, i denne stortingsperioden.
Når den helhetlige Forvaltningsplanen foreligger skal det for de øvrige havområdene utenfor Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet avgjøres hvilke områder som skal åpnes, og hvilke områder det ikke skal foregå petroleumsaktivitet i. Dette skal bestemmes av Stortinget.

Dette er omtrent det som står i Soria-Moria-erklæringen om aktiviteten utenfor Lofoten og Vesterålen, som arealmessig først og fremst er det området fra Værøy og nordover forbi Andøya , og som betegnes som Nordland VII.

Forvaltningsplanen, det som heter St.meld. nr 8 (2005-2006), ble lagt frem og godkjent i Statsråd 31.mars 2006 , og der holdt også regjeringen området Nordland VII utenfor petroleumsaktivitet i denne perioden.

Kommunene i Lofoten og Vesterålen, sammen med Nordland Fylkeskommune ba før regjeringen konkluderte i sitt arbeid med Forvaltningsplanen om at det ble satt i gang konsekvensutredning på Nordland VII etter Petroleumslovens §3-1 for eventuell senere aktivitet på denne delen av norsk sokkel, men dette ble ikke fulgt opp av regjeringen.
I stedet skulle man igangsette diverse forskningsprogram, deriblant geologiske undersøkelser som blant annet seismikken er en viktig del av, og man ville kartlegge det biologiske mangfoldet i de aktuelle havområdene. Dette var først og fremst som en konsekvens av å erkjenne at det fortsatt var store kunnskapshull som burde tettes.

Hva er da formålet med Forvaltningsplanen som kanskje er den viktigste premissleverandør i den norske olje- og gassdiskusjonen for disse områdene.

Jo, først og fremst å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Planen skal altså klargjøre de overordnede rammene for eksisterende og ny aktivitet i havområdet. Det legges stor vekt på å legge til rette for bredde og mangfold i næringsutviklingen i landsdelen. Derfor blir det viktig å legge til rette for sameksistens mellom ulike næringer, særlig fiskeri, sjøtransport og petroleumsaktivitet.

De rammene som Forvaltningsplanen i dag trekker opp i forhold til petroleumsaktivitet i våre havområder vil bli vurdert på nytt med utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget som foreligger i forbindelse med jevnlig rullering av planen og rapportene som utarbeides av ulike kompetansemiljø.
Det er Norsk Polarinstitutt som skal sikre at det utarbeides statusrapporter om resultater av forskning, overvåking, kartlegging og andre relevante faglige aktiviteter i tilknytning til målene i Forvaltningsplanen, og første gang blir i 2010.
Rapportene skal utarbeides i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet som leder av den såkalte overvåkningsgruppen, og Kystverket som leder av forum for samarbeid om miljørisiko.

Med dette som et viktig bakteppe for diskusjonen, blir jeg i likhet med lederen av Nordland Ap i det minste forundret og forvirret over de bastante holdninger som partiet SV legger til grunn i spørsmålet om petroleumsaktivitet. Hvorfor i all verden skal man mobilisere landets fremste fagkompetanse for å vurdere bærekraftig bruk av våre ressurser når man som i dette tilfellet SV og en del andre miljø allerede vet svarene og har tatt sine standpunkt?
At miljøorganisasjoner inntar prinsipielle standpunkt har jeg forståelse og respekt for, men når et regjeringsparti i denne sammenheng gjør det samme bør man i det minste stille noen motspørsmål.

Kanskje var det en god formulering som kommunene i Lofoten kom frem til høsten 2003 da vi i vår høringsuttalelse om helårig petroleumsaktivitet i havområdene fra Lofoten til Barentshavet, det som ble kalt ULB, ikke sa et bastant nei til petroleumsaktivitet, men derimot hadde en rekke krav som vi ville ha oppfylt. Flere av disse kravene er imidlertid i ettertid fulgt opp, og samtlige er relevant i dagens petroleumsdiskusjon.

Politikk handler i praksis om å inngå kompromisser.
En petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen uten lokale ringvirkninger er utenkelig.
Her må statlige myndigheter og petroleumsindustrien være villig til å inngå kompromisser med regionen.
Dersom oljeutvinning umulig lar seg forene med bærekraftig forvaltning av våre ressurser, bør man fortsatt holde døren åpen for gassutvinning dersom det viser seg at det ligger slike ressurser utenfor våre områder. Derfor må også vi være villige til å inngå kompromisser med staten og industrien.

I dag sauses bokstavelig olje og gass inn i en og samme diskusjon, selv om vi snakker om helt annen teknologi og potensiell forurensningsfare.

Mitt råd til befolkningen, og også til SV, vil derfor være å holde alle muligheter åpne, og ikke ta konklusjonen før vi er i stand til å evaluere Forvaltningsplanen i 2010.

Svolvær 14.august 2008.

Hugo Bjørnstad
Ordfører i Vågan.