Viser arkivet for stikkord lofoten

Troms SP's skuespill i Harstad 30.08.2011.

Mens FN’s klimapanel nylig har kommet med en ny og alarmerende rapport er mediene fulle av meninger tilknyttet den pågående personstriden i Senterpartiet og hvilket veivalg partiet skal ha inn i framtida. Skal man satse på olje eller skal framtida være grønn? Mens vi venter på at SP skal løse sine problemer internt er det betimelig å referere til en hendelse to og et halvt år tilbake i tid. På kaia i Harstad ble det gjort en urframførelse på det jeg kaller for et enakters skuespill regissert og iscenesatt for den nye Olje og Energiministeren – Ola Borten Moe.

Ministeren hadde på forhånd vært ute i lokale media og bedt om innspill fra fiskerinæringen. Undertegnede var med på innspillsmøte både i Harstad og på Stokmarknes for å få presentert Andøy Fiskarlags nye rapport «Konsekvenser av seismikk» for politikere og ministeren og gi erfaringsbaserte innspill til ministeren. Men da jeg etter møtet i Harstad forsøkte å få ministeren i tale hadde han ikke tid fordi «det skulle skje noe nede på kaia», som han sa.

Nede i flytebrygga traff jeg fisker og SP-politiker Sigvald Berntsen fra Senja. Han hadde fått lånt seg en sjark i Harstad og med en yngre fisker som «sannhetsvitne» var hans budskap til ministeren at «det sittende fiskeriregimet i Norge er en større trussel mot fiskeriene enn olja er!». Han framførte for ministeren at en bedre fiskeripolitikk ville være at den nyetablerte yngre fiskeren måtte få fri tilgang til å kjøpe seg flere fiskekvoter – såkalt strukturering for fartøyer under 11 meter – ellers kom fiskerinæringa til å gå dukken.

Berntsen er selv eier av et større fiskefartøy og har økonomisk interesse i å kunne kjøpe fiskerirettigheter fra mindre fartøyer for å bedre inntekten sin. Han er i tillegg til å være SP-politiker også sentral i Fiskarlaget Nord (Troms og Finnmark) som representerer veldig mange fiskebåtredere med såkalte «stand-by-kontrakter» for oljeoperatørene i nord. Man kan dermed legitimt hevde at han er mer eller mindre tvunget til å spille på lag med «olja» fordi man ikke tør kritisere hånden som rekker fram maten. Berntsen er altså økonomisk avhengig av oljeselskapene og det blir nærmest en logisk slutning å tenke at neste trinn var å gjøre døren høy og porten vid på fiskefeltene for de samme aktørene.

Duoen som geleidet ministeren ned på kaia var ingen ringere enn Troms SP’s Irene Lange Nordahl og Ivar Prestbakkmo. Ingen av disse var interessert i å diskutere den medbrakte og ferske rapporten – med for dem upopulære konklusjoner – fordi de hadde en «jobb» å gjøre med å la ministeren få støtte for deres store prosjekt fra en fisker; konsekvensutredning (åpningsprosess) av Lofoten, Vesterålen og Senja. Selvsagt hadde man sørget for at enakteren på kaia ble dekket av NRK.

Jeg skal ikke spekulere i Sp-politikeres motiver for å lage et slikt opptrinn etter alt bråket rundt seismikkskytingene i LoVeSe (2007, 2008 og 2009). Det er dog godt forståelig at ministeren sammen med sin daværende rådgiver hadde et fellesskap med representantene for Troms SP. Både Trøndelag og Troms ser for seg store inntekter og høy sysselsetning ved framtidige oljeetableringer. Det samme gjør forøvring mange politikere i Nordland hvor framstående politikere til og med i Lofoten og Vesterålen har opptrådt som om man skulle være «kjøpt og betalt» for oljeetableringer, men har i ettertid blitt sittende med skjegget i postkassa da det framtidige olje- og gassfeltet Aasta Hansteen ikke ga oljekontrakter nordaførr.

Ola Borten Moes sviktende dømmekraft ble displayet ganske godt i alt han foretok seg som minister etter enakteren på kaia i Harstad. Og spørsmålet er da – kan dette være en viktig årsak til personstriden innad i Senterpartiet?

Bjørnar Nicolaisen, partipolitisk uavhengig kystfisker og varsler.

Den norske modellen.

*I verdens rikeste land skulle man kanskje tro at våre forsknings – og utdanningsinstitusjoner rangerte i toppen på verdensbasis, men slik er det altså ikke. Vårt største universitet ligger på omtrent hundre-og-noen-og-syttiende-plass mens universitesledelse og politikere river seg i håret og ikke forstår bæra av hvorfor det er slik. De siste ukene kan ha gitt noen av svarene på det. Les mer…

SPE Northern Norway & Petro Arctic Petroleumsseminar, Harstad 17 september

SPE Northern Norway og Petro Arctic inviterer til Petroleumsseminar i tre deler på Høgskolen i Harstad og på Thon Hotel Harstad/Hoelstuen tirsdag 17 september. Her vil du få muligheten til å bli kjent med “gamle” og “nye” selskaper i regionen før SPE-foredraget senere samme dag.

Seminaret er gratis, men vi ønsker at du melder deg på. Hvis du vil delta på middag på Hoelstuen, koster det 100 kroner.

Påmelding her

Del I:

Kl 11:30 Petro Arctic ønsker velkommen, Kurt Jørgensen

Kl 11:45-12:15 “Status på nord-norsk sokkel”, TBA, Statoil ASA Harstad

Kl 12:15-12:45 Det Norske gir oss en oppdatering, Terje Solheim, Daglig Leder, Det Norske ASA Harstad

Kl 12:45-13:15 “Mulighetsvinduet”, Trond S. Hansen, Banksjef, DNB ASA Harstad

Kl 13:15-14:00 Kaffe/Mingling

Del II, Underskogen – Hvem er de?:

Kl 14:00 I denne delen av programmet skal vi bli bedre kjent med noen nye og kjente ansikter og bedrifter. De får 15 minutter hver.

OTT – Onsite Treatment Technologies AS, Ole Dagfinn Jensen

Bedriftskompetanse AS, Frank Robert Skogli

What if AS, Kjetil Odin Johnsen

NLI AS, Kurt Myklebust

Nordnorsk Skipskonsult AS, Thomas Myhre

“Digital Advantages in Seabed Monitoring Solutions”, John Even Lindgård, Vice President, OCTIO AS

Del III, Faglig påfyll og middag i regi av SPE Northern Norway:

Kl 19:30-20:00 Sosial samling på Thon Hotellet (6 etg)

Kl 20:00 Hani Al-Khalifa fra Saudi Aramco deler sin internasjonale erfaring rundt temaet: «Produced Water Re-Injection: Flexibility vs. Efficiency» http://www.spe.no/harstad/index.cfm?id=383734

Ca kl 21:00 Middag på Hoelstuen.

Petro 2013

Oljekonferansen du ikke må gå glipp av!

Tiden er inne!

  • Veien mot nord
  • Hvem skal vi stemme på? Politisk debatt
  • Fundamentene for fremtidig vekst
  • Skråblikk

På konferansen blir det høyaktuelle foredrag av statsråd, toppledere i oljeselskaper, Oljedirektoratet , samt representanter fra leverandørindustrien.

Vel møtt i Harstad – oljebyen i nord – onsdag 28. august og torsdag 29. august!

Info og påmelding:

Dato:
28.-29.August 2013

Sted:

Rica Hotell Harstad, dette må bestilles av konferansedeltaker. Info:

E-post: resepsjon.gnh@nordic.no

Telefon: 77003000 Oppgi bookingkode: Petro

Program:

Klikk her for å laste ned program

Klikk her for å se mer info

Påmeldingsfrist: 15.august 2013 – for påmelding klikk her (og deretter velg fane “påmelding”)

Konferansepris:

  • NPF medlem: NOK 5.250,- + 25% MVA
  • Andre deltakere: NOK 5.950,- + 25% MVA
  • Studenter: Kr 950,- inkluderer 2 lunsj og kaffepauser (ikke middag)

Arrangør:

NPF – avdeling Harstad og de andre NPF avdelingene i Nord-Norge.

Workshop i Kabelvåg

Hva mener du?

Vi er forskere fra Bergen som organiserer en workshop i Kabelvåg i neste uke. Vi ønsker å høre hva folk i Lofoten mener om oljeutbygging i Lofoten-området, for eller i mot: Hvilke hensyn veier mest og hvorfor?

Workshopen finner sted i Nyvågar rorbuhotell den 14. juni fra kl. 12:00 til 15. juni kl. 15:30. Måltider og overnatting blir påspandert.

Vi har påmeldte, men ønsker flere. * Er du interessert i å være med?*

Send en e-post til kjellrun@imr.no!

Workshopen er en del av et forskningsprosjekt som er et samarbeid mellom Senter for vitenskapsteori (Universitetet i Bergen) og Havforskningsinstituttet i Bergen.

Vennlig hilsen,
Kjellrun Hiis Hauge
Havforskningsinstituttet

LoVe Petros paneldebatt på Sortland 16.04.2013

Stemningen under LoVe Petros årsmøte på Sortland 16.04.2013 ble nok ikke som forventet takket være at mange motstandere av olje i LoVeSe viste sine ansikter og ikke minst sine stemmer. FrP’s Siv Jensen fikk muligens en anelse om at det likevel kanskje ikke er særlig stor entusiasme i lokalbefolkningen for olje på fiskefeltene. Les mer…

Møte i Society of Petroleum Engineers i Harstad

Society of Petroleum Engineers (SPE) Northern Norway er en faglig og sosial forening for ansatte i oljebransjen og andre interesserte. SPE er en verdensomspennende organisasjon med 104 000+ medlemmer.

Vi arrangerer jevnlig sosiale og faglige møter der alle interesserte er velkomne. Neste arrangement er 4. mars på Thon Hotel i Harstad, der SPE Distinguished Lecturer Tor Austad (Universitetet i Stavanger) besøker Harstad for å gi oss følgende foredrag: “Smart Water” Flooding in Carbonates and Sandstones.

Hvor:

- Thon Hotel Harstad, Øverste Etasje
- 4 mars
- Vi starter 18.30 for networking/sosialt
- Foredraget starter 19.00, og varer i ca 45 minutter
- 2 retters middag på Hoelstuen
- Kr 200 for ikke medlemmer av SPE
- Kr 100 for medlemmer av SPE
- Kr 100 for studenter

Meld deg på via denne linken: https://www.deltager.no/spe_meeting_4_march_2013

NB: Hvis du kun ønsker å komme på foredraget, trenger du ikke registrere deg eller betale.

Flakstadordfører legger ned olje-veto (Lofotposten)

- Jeg føler jeg har nok kunnskap til å si nei til konsekvensutredning og oljevirksomhet. Selv om miljøfaren ved virksomheten er liten, er det andre forhold som taler mot. Det vil bli omtrent umulig å få sameksistens mellom fiskeri og olje på den smale sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen, sier ordfører i Flakstad, Stein Iversen, i Lofotposten 19. februar.
Les hele saken om at ordfører Stein Iversen legger ned veto mot krav om konsekvensutredning i Lofotrådet

SPE Workshop om IOR i Harstad 20-21 mars 2013

Society of Petroleum Engineers (SPE) Northern Norway Section arrangerer vårt første workshop om IOR (Improved Oil Recovery) i Harstad 20.-21. mars 2013. Blant bekreftede foredragsholdere er Bente Nyland, Oljedirektør i Oljedirektoratet, samt eksperter fra blant annet Statoil, Shell, UiS, UiB og Weatherford.

For mer info og påmelding, les mer her: www.speworkshop.no

Om J. P. Barlindhaugs rollespill på kysten.

Den siste tiden har industriherren J. P. Barlindhaug gjort nye innspill for å få olje på fiskefeltene i nord. Han sitter som styreformann i North Energy, oljemyggen som fremstiller seg selv som «the good guys» bare fordi de er tuftet på privatiserte kraftlagpenger fra Nord-Norge. Men han har mye grums på samvittigheten.
Les mer…

Ran på høylys dag - igjen.

Statoil har nylig gjort et nytt funn utenfor Finnmarkskysten. Mange næringslivsledere og store deler av den politiske ledelsen i nord tror man kan presse oljeselskapene og forventer en økonomisk vår nordaførr med oppblomstring av lokalt næringsliv. Men Statoil skal ikke ilandføre noe som helst sier de. Selskapet skal laste oljen ombord i tankerne fra bøyer ute i havet og frakte den ut av landsdelen, og kanskje legger de igjen noen smuler til oss slik at vi holder sånn passelig kjeft mens vi blir ranet på høylys dag igjen. For det er ikke første gang og det blir helt sikkert ikke siste gang så lenge naiviteten råder i nord.

Les mer…

Medaljens bakside

Den erfarne nordsjøfiskeren Karl N. Meløysund skriver i dette innlegget om hvordan 40 års oljevirksomhet i Nordsjøen har ført til giftige og farlige utslipp av radioaktivt avfall:

Det er med stor interesse jeg leser i Fiskeribladet Fiskaren at søkelyset nå rettes mot de tidligere tilslørte fakta om oljeindustrien’s førti års virksomhet i Nordsjøen. Jeg har selv erfart hvordan fakta både forties og sensureres av oljeindustriens medhjelpere.

Når Fiskeribladet Fiskaren av 28 sept. d.å. opplyser at de opptil 26 m. høye kakshaugene i Nordsjøen inneholder miljøfarlige stoffer, ja da nærmer man seg sannheten. Men hvorfor gir man ikke de miljøfarlige stoffene sitt rette navn??

Stor honnør til Fiskeribladet Fiskaren av 30 sept. d.å. som i lederen går såpass klart ut med at her har og skjer det uakseptable ting, sitat: Det har vært førti år med farlige utslipp fra oljeindustrien. Giften som ennå finnes i bunnsedimentet, sitat slutt.

GIFTEN HETER NEMLIG RADIOAKTIVT AVFALL.

I rapporten ” Radioaktivt avfall fra oljevirksomheten ” utarbeidet av Bergfald & Co as på oppdrag fra NOR Engineering Miljø as i 2002 står det følgende:

”Oljeproduksjonen i Nordsjøen fører til at det dannes store mengder lavradioaktivt avfall. Disse stoffene er skadelig dersom de kommer inn i kroppen, for eksempel via mat, og vil kunne gi kreft eller skade på arvestoffet. Forbindelsen representerer tilsvarende fare for planter eller dyr de måtte komme i kontakt med. Stoffet har svært lang halveringstid, og må lagres i flere tusen år før de blir ufarlige. I dag ligger det radioaktive avfallet midlertidig lagret på oljebasene (kakshaugene) i påvente av en endelig løsning.” Noe nå også Fiskeribladet Fiskaren dokumenterer.

Rapporten viser videre at mengden av radioaktive stoffer som pumpes opp fra olje og gassbrønnene i Nordsjøen øker hvert år. Det samlede utslippet av radioaktive stoffet fra olje og gassektoren utgjør om lag 20 % av technetiumutslippet fra Sellafield . Det var i 2002. Avfallet representerer en potensiell fare for både mennesker og miljøet. Dette i.h.t. rapporten.

Alle ungdomsorganisasjonene i de politiske partiene vil la oljen ligge inntil videre utenfor Lofoten og Vesterålen, og det er jo deres fremtid det gjelder. Men det bryr oljeindustrien seg lite om. Oljeindustrien har ingen troverdighet lenger. I deres verden er det bare penger og makt som gjelder. Det ser ut som vett og forstand ikke er et virkemiddel i hensynet til verken fiskerinæringen eller miljøet, selv om disse står for langt større verdier enn oljeeventyret.

Karl N. Meløysund har mange års erfaring som Nordsjøfisker og fikk som utallig mange andre yrkesutøvere på havet smertelig erfare hva oljeindustriens inntog på fiskefeltene egentlig medførte. Han er meget kritisk til at ikke norske myndigheter har tatt Nordsjøfiskerne på alvor når man har forsøkt å varsle om de mange kritikkverdige forholdene rundt oljeindustri i havområdene på norsk sokkel.

Lofoten bør gå for verdensarvstatus

Miljøvernminister Erik Solheim har igjen vært i Lofoten og diskutert mulighetene for å søke om verdensarvstatus. Det er å håpe at kommunene i Lofoten griper denne muligheten, og tar opp igjen søkeprosessen, slik at forslag til søknad kan diskuteres blant innbyggere, arbeids- og næringsliv før endelig behandling i kommunestyrene

Det hvileskjæret som ble tatt for å avvente rullering av forvaltningsplanen, bør nå avløses av målrettet jobbing. Både fordi verdensarvstatus vil kunne utløse et stort potensiale i regionen, samtidig som det kan tilføre Lofoten nye interessante kunnskapsarbeidsplasser og økonomiske ressurser. Det vil kunne trygge og videreutvikle våre mange lokalsamfunn. Ikke minst ei mer profesjonalisert og helårlig reiselivsnæring, bør vi kunne forvente. Det vil øke lønnsomheten og gi grunnlag for nye investeringer. Verdensarv vil også kunne trygge et framtidig kystfiske i denne regionen, noe som vil komme hele Lofoten til gode.

Det finnes mange gode argumenter for verdensarvstatus for Lofoten og svært få negative. En rekke utfordringer vil vi stå overfor ved forvaltninga av en slik status, men de vil vi ikke komme utenom uansett om vi ønsker å ta vare på det genuine ved Lofoten. Noen argumenterer med mangel på infrastruktur, verneproblemer og ekskludering av nye næringer som olje og gass. Dette mener jeg at det ikke er saklig grunnlag for å hevde. Det er vi som utformer innholdet i søknaden, omfanget av et slikt verdensarvstatusområde, og det vil være kommunene som styrer virksomheten gjennom plan- og bygningsloven. Lofoten trenger bedre infrastruktur, men ikke på grunn av turistene spesielt. Vi har mange turistområder i Norge med langt større besøk og overnattingsdøgn som ikke har bedre infrastruktur enn Lofoten. Hva angår nye næringer og olje/gass så vil fortsatt betydelige deler av Lofoten ligge utenfor verdensarvområdet, samtidig som disse mulighetene ligger så langt fram at vi kan nyte godt av verdensarven i mange år før slike næringer vil by på særlige konflikter.

La oss derfor gripe denne muligheten og omsette den i ny aktivitet og verdiskaping til beste for Lofotens innbyggere og tilreisende. Det vil være lite klokt ikke å utnytte det åpne strategiske vinduet som verdensarven betyr, så får vi ta de utfordringene dette innbærer underveis og som vi trolig uansett måtte forholde oss til. Endelig er det jo slik at verdensarvstatus ikke er noe irreversibelt, men noe vi må gjøre oss fortjent til til enhver tid. Derimot vil olje/gass fort bli en irreversibel situasjon for Lofoten, hvor det ikke er vi som former utviklinga i lokalsamfunnene våre, men eksterne aktører med kortsiktige økonomiske egeninteresser som eneste drivkraft

Tom Tobiassen må gå øyeblikkelig.

Uttalelse fra Andøy Fiskarlag 21.02.2011.

Andøy Fiskarlag har siden 2007 arbeidet intensivt for å sikre Nordland Fylkes Fiskarlags medlemmer sine interesser i forbindelse med planlagte oljevirksomheter på de kystnære fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er en jobb som sekretariatet i NFF og lederen i NFF i utgangspunktet skulle gjøre for oss. Lederen har istedet sådd tvil om årsmøtevedtak om olje og uttalt seg slik at våre industrielle motstandere har fått vann på mølla og kan framstille det som om at NFF er på gli, og at «sameksistens» mellom fiskeri og olje er mulig utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne uholdbare situasjonen har vedvart de 3 siste årene og er stikk i strid med årsmøtevedtak av 2008, 2009 og 2010.

Vårt lokallag har kommet med flere innspill til lederen i NFF i perioden 2007-2010 hvor vi har signalisert at vi ikke var ute etter å skifte han ut dersom han uttalte seg i tråd med vedtakene i NFF i oljesaka. Vi fant det likevel riktig allerede i 2009 å fremme mistillit mot formannen i NFF og resten av styret fordi styret hadde vedtatt anbefaling av en omstridt frikjøpsordning framsatt av oljedirektoratet istedet for å anbefale medlemmene å fortsatt drive sin lovlige aktivitet på sokkelen. Men vi satte fokus på saken, og med lederens og resten av styrets lovnader om bot og bedring stemte vi for å la nåde gå før rett.

Lederen i NFF har etter årsmøtet i 2009 fortsatt med sine tvetydige uttalelser, og dette har påført Nordland Fylkes Fiskarlags omdømme og troverdighet ubotelig skade over tid. Sist i forbindelse med at han støttet et annet styremedlem i NFF sitt syn da han på eget initiativ framsatte en kravliste til oljeindustrien uten godkjenning i eget lokallag. Kravlisten bidro i tillegg til å så tvil om årsmøtevedtak fattet i NFF. Vedkommende styremedlem tok heller ikke kontakt med de lokallagene han representerer før behandlingen av mistillit mot Tobiassen i NFF’s styre. Slik vi har forstått det erklærte verken Tobiassen eller det nevnte styremedlemmet seg inhabile da tilliten til lederen skulle vurderes i styret. Tobiassen har dermed gjennomført et styremøte med kun en sak på sakslisten, og vedtaket er ugyldig på grunn av habilitetsspørsmålet til 2 av styremedlemmene.

Styret i Andøy Fiskarlag mener lederen i NFF’s uttalelser er med på å latterliggjøre vår organisasjon og organisasjonens medlemmer både i organisasjonssammenheng og privat. Hans kontroversielle uttalelser underminerer vår organisasjon fordi mange medlemmer truer med å melde seg ut som følge av hans opptreden og agenda på tvers av fattede vedtak. Konsekvensen blir nedleggelse av lokallag og dette er en situasjon ingen av oss kan leve med. Når det i tillegg kommer fram i ettertid at Tom Tobiassen under siste årsmøte (hvor han ble gjenvalgt) ikke engang hadde betalt medlemsavgift til Norges Fiskarlag – og dermed ikke var medlem av NFF – så ser vårt lokallag ingen annen løsning enn hans øyeblikkelige avgang.

Vi krever derfor at Tom Tobiassen med øyeblikkelig virkning trekker seg som leder i Nordland Fylkes Fiskarlag. I tillegg ber vi styremedlemmet som representerer Vesterålen om å vurdere det samme.

Styret i Andøy Fiskarlag

v/ Otto Bjørnar Rasmussen, formann.

Ulogiske meningsmålinger

Siden 2006 har det kommet mange meningsmålinger om ja eller nei til oljeboring utafor LoVeSe. Alle har vist flertall mot oljeboring sjøl om dette har variert en del. Det er logisk så lenge man bruker meningsmålinger i form av utvalgundersøkelser. Usikkerheten i undersøkelsene vil variere avhengig av hvor mange som blir spurt/svarer, sammensetningen av utvalget og innhetingsmetode av data.

I OLFs siste undersøkelse som for første gang siden 2006, viste et lite flertall for oljeboring nasjonalt. Men forskjellen på ca. 2% er så liten at usikkerheten rundt tallene er større enn differansen. Derfor vet vi ikke om det er flertall for eller i mot oljeboring nasjonalt i dag. Det som undersøkelsen viser er at andelen som er mot er redusert fra tidligere målinger, mens de som er for er omlag på samme nivå som tidligere. Drt er også flere som ikke vet hva de mener enn tidligere.

OLF har presentert to meingsmålinger om ja eller nei til konsekvensutredning, og begge viser et stort flertall for konsekvensutredning. Dette er brukt kynisk av OLF, mens man forsøkte å skjule resultatene rundt oljeboring eller ikke. Men er det logikk mellom disse to type undersøkelsene. Jeg mener ikke det. Hvis du er imot oljeboring i aktuelle havområder, er det logisk at du gjerne vil ha en utredning som har som formål å åpne disse havområdene for oljeleting. Neppe! Men hvis du er for oljeboring eller fortsatt er usikker, så vil konsekvensutredning være mer logisk. De som er for fordi dette er nødvendig for å starte oljeleting,mens de som er usikre trolig vil vite mer.

Når man får et stort flertall for konsekvensutredning i to meningsmålinger, så skyldes nok dette i all hovedsak at de spurte ikke vet hva konsekvensutredning er eller innebærer og/eller har en annen oppfatning hva det innebærer. Når 45-60 % av de spurte i nord er negative til oljeboring, så vil det umulig være flertall for konsekvensutredning, gitt at alle vet hva de svarer på. Derfor er informasjonen som gis de spurte og hvordan spørsmålet utformes, veldig avgjørende. Jeg har spurt OLF om denne informasjonen, men de gidder ikke svare en gang. Det tolker jeg som at de ikke er interessert i å bli kikket i kortene. Men hvordan kan du ha tillit til en organisasjon som har et overordnet ansvar for oljevirksomheten, når de opptrer så manipulerende som OLF ha avslørt i blant annet denne saken.

OLF tatt med buksene nede

OLF presenterte før jul en meningsmåling om oljevirksomhet i nord. Hovedbudskapet var at 82% av se spurte vil ha konsekvensutredning utenfor LoVeSe. Forrige gang OLF presenterte samme type undersøkelse skrev jeg en kritisk kommentar om hvordan man kan lyve med statistikk. Både informasjon om tematikken og spørsmålenes utforming og introduksjon, er viktig ved slike undersøkelser. Det er velkjent at en del kjøpere av slike meningsmålinger, vil ha full kontroll med spørsmål, materialet og presentasjonsretten. Med denne erfaringen sendte jeg epost til OLF og bad om å få tilgang til materialet i undersøkelsen, men OLF har ikke svart på henvendelsen.
I dag har vi fått vite at andre har også spurt om bakgrunnsmaterialet, men ikke fått dette. Men Dagbladet fikk dette etter påtrykk. Der viser det seg at et flertall av de spurte var mot oljeboring utenfor LoVeSe (noe som har vært tilfelle siden 2006), men denne delen av undersøkelsen hadde OLF utelatt i sin presentasjon. Snakk om manipulering med fakta og sannheten! OLF må føle at de har meget dårlige argumenter i denne saken når de går til slike skritt. Dette må være å bli tatt med buksa nede! Enhver tillit til OLF og Gro Brækken bør være borte nå hos langt flere enn undertegnede.

Kjøttvekta mest synlig

16 edsvorne ordførere fra LoVeSe besøkte Oslo onsdag for å møte statsminister Jens Stoltenberg. Budskapet var klart. Nå må det skjæres igjennom – vi krever konsekvensutredning! Men trenger 16 ordførere reise til Oslo for å overlevere et slikt budskap? Er ikke det å sløse med felleskapets midler eller er både reise og opphold helt eller delvis finansiert av oljeindustrien? Alle som har deltatt i slike møter vet at tida til disposisjon er knapp og det er ikke plass til argumentrekker fra en mengde ordførere. Med de argumenter som er kommet fra delegasjonen i forkant og etterkant av møtet, synes det som om kjøttvekta har vært mest synlig i dette møtet!

Ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad, uttrykker bekymring for et lurvete spill i kampen for eller mot oljeboring utafor Lofoten. En ærverdig tanke hvis det ikke hadde kommet fra den personen og politikeren som har drevet det mest lurvete og skitne spillet i denne saken. Helt siden 2006 har Hugo Bjørnstad seilt under bekvemmelighetsflagget – vi må vite mer, men med god styrefart hele tida mot åpning av havområdene utenfor LoVeSe. Siste seiltur er konsekvensutredning etter petroleumsloven. Underveis har han opptrådt frekt og kynisk som i verdensarvsaken, beskyldt statsråder for å være arrogante og uansvarlige samt pleid omgang med oljeindustrien som en ”ekte kapitalist” og ikke som folkevalgt med særlig bevissthet om integritet. Denne personen beskylder andre for arroganse! Les hans usmakelige tilsvar til Odd-Arne Sanberg og Johs Røde i Lofotposten nylig og bedøm sjøl. Bra at Lena Hamnes så klart uttalte i TV-debatten at denne mannen snakker med to tunger. Det er noe mange andre ser og hører, men beklageligvis synes det som om han er lykkelig uvitende om dette – eller er han det?

Hugo Bjørnstads lurvete spill viste seg tydelig også i debatten om reiselivets holdninger til oljeboring i Lofoten. Undersøkelser Destination Lofoten har gjort blant medlemmene viser overveldende flertall mot oljeboring og spesielt landanlegg. De færreste reislivsbedrifter i Lofoten er medlemmer av NHO, men vedtak i denne organisasjonen blir brukt kynisk av Hugo Bjørnstad for å formidle at reiselivet er for konsekvensutredning. Tydeligere går det vel ikke an å synliggjøre at ordføreren i Vågan er en dreven politiker innen det lurvete spillet, men særlig tillitsvekkende er det ikke for oss andre som bivåner frekkheten og krumspringene fra utsida.

Vi må utnytte mulighetene

Dette skriver adm. direktør Morten Støver i Nordlandsbanken i en kronikk i AN tirsdag 28. desember. Er dette et allmenngyldig utsagn, Morten Støver, eller er det betinget av en del forbehold? Mener du, som leder en stor forretningsbank, at man for eksempel skal gamble mest mulig i håp om den store gevinsten eller vil du argumentere for å tenke konsekvens? Jeg vil anta at du aldri hadde vært banksjef i NB hvis du forsvarte ovennevnte eksempel.

Dermed mener jeg banksjefen befinner seg på litt tynn is i sin kronikk, for diskusjonen om olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler i all hovedsak om konsekvens. Da ikke i form av konsekvensutredning, som banksjefen tilsynelatende hyller, men konsekvensene av å utvinne olje og gass på en meget smal kontinentalsokkel, nær kysten, midt i det mest intensive fiskeriområdet og de mest sårbare havområder i Norge og Nord-Europa. Dette er jo gambling både med natur og miljø, lokalsamfunn, fiskeri- og reiselivsnæring i aktuelle områder. Men kanskje denne gamblinga er helt i orden fordi noen få kan tjene mye , mens mange andre vil kunne tape mye eller alt? Er banklogikken blitt så kortsiktig i en bank som langt på veg er bygd opp på fiskerinæringa i nord?

Med å gripe mulighetene olje og gass kan gi på kort sikt, velger man jo bort andre muligheter som både kan ha stort potensiale og være langt mer bærekraftig. Norge har en begrenset mengde prosess- og ingeniørkompetanse som i dag i stor grad er knyttet til olje- gassvirksomhet direkte eller indirekte. Jo lenger denne kompetansen låses til i all hovedsak olje/gass, desto flere alternative muligheter vil gå tapt. Jeg tenker spesielt innen miljøteknologi og fornybar energi. Oljehistorikeren Helge Ryggvik har i flere foredrag pekt på det faktum at oljealderen i Norge med dagens aktivitetsnivå kun vil vare 1,3 år lenger hvis eventuelle forekomster utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja utnyttes. Det illustrerer på en god måte realitetene i denne saken i motsetning til retorikken om at landsdelen og Nordlands framtid ensidig er avhengig av olje-/gassvirksomhet utenfor kysten vår.

Framlegging av ny og oppdatert informasjon gjennom Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet sammen med tilleggsrapporter, utgjør flere tusen sider med delvis ny kunnskap og konsekvensvurderinger fra en rekke fagetater og forskningsinstitusjoner. Denne kunnskapen synes ingen av oljetilhengerne å bry seg om, bare den som ennå ikke er produsert. Hvordan en konsekvensutredning etter petroleumsloven på noen få hundre sider, det meste data fra materialet som alt foreligger, men redigert og styrt av oljenæringa selv, kan gi oss bedre og mer kunnskap, er vanskelig å forstå. Hvis man sammenligner Konsekvensutredningen for det nordlige Norskehavet fra tidlig på dette tiåret, med materialet i Forvaltningsplanen, så bør enhver se hulheten i kravet om konsekvensutredning nå, Nei, Morten Støver, vær ærlig å si sannheten. Uten konsekvensutredning – ingen oljeboring i følge dagens lovverk. Derfor er denne viktig, ikke for å gi ny kunnskap og for å kunne gjøre faglige og politiske avveininger. De gjøres langt bedre gjennom Forvaltningsplanen.

Jeg er derimot enig med banksjefen i at vi trenger flere sterke kompetansemiljøer i landsdelen for å kunne utnytte alle de mulighetene vi har her i nord, men vil påpeke at de kompetanse-miljøene vi allerede har bygd opp i løpet av 30-40 år, i all hovedsak er kommet av ikke oljerelaterte grunner. At sterk nasjonal økonomi grunnet olje har gjort dette enklere er innlysende, men dette gjelder alle våre kompetansemiljøer og ikke bare her nord. Så må vi ikke glemme at det er få som argumenterer for å stanse olje- og gassvirksomheten, men at noen områder er for verdifulle på grunn av andre verdier som vi verdsetter høgt. Med økende realpris på olje, vil det også være gode økonomiske grunner for en mer forsiktig utvinning av olje og gass. På samme måte som at fast eiendom har vært et godt investeringsobjekt i Norge de siste tiårene. Så la oss ønske oss alle sammen et oljefritt nytt år i LoVeSe.

Du skal høre mye..

I forbindelse med åpninga av fylkestinget i Mo i Rana i høst, hilste ordføreren i Rana, Geir Waage, fylkestinget på tradisjonelt vis. Der understrekte han at Helgeland hadde mistet 6000 innbyggere de siste årene og at det var behov for et nytt løft for regionen, for å snu den negative befolkningsutviklinga. I nyhetene i dag gjentok Geir Waage det samme resonnementet. Nå som den gang, var det ett tiltak som kunne få til et slikt løft, nemlig ny flyplass på Helgeland som kunne serve SAS og Norwegian.

Helgeland har hatt oljevirksomhet siden 1985 og industrien på Helgeland er leverandører til oljeindustrien både i Norskehavet og i Barentshavet. Men faktum er altså at befolkningen på Helgeland synker på samme måte som i Lofoten og Vesterålen uten oljevirksomhet! På Helgeland er det ikke olja som skal snu en negativ befolkningsutvikling, men en storflyplass, mens i Lofoten, Vesterålen og Senja er det kun olja som kan snu befolkningsutviklinga. Er det en logisk brist et eller annet sted her? Unnskyld, jeg bare undrer..

Useriøst av Statoilsjefen

Statoilsjefen Helge Lund har vært på frierferd i Vesterålen. Her opptrer konsernsjefen som politisk aktør og prøver å ”kjøpe” seg goodwill lokalt og sentralt med lovnader som ikke har forankring i den virkelige verden, dessverre.

Agenda og Nordlandsforskning la fram en ringvirkningsanalyse i forbindelse med framleggelsen av oppdatert faktagrunnlag til Forvaltningsplanen Lofoten .- Barentshavet i vår. Den analyserte mulige ringvirkninger av ulike feltutbygginger i havområdene utenfor LoVeSe med basis i Oljedirektoratets ressursgrunnlagsdata fra 2007. Den viste at det kunne skapes ca 4000-6000 arbeidsplasser i hele landsdelen ved en full utbygging av i dag kjente mulige forekomster. I Lofoten og Vesterålen var anslaget ca. 200 varige arbeidsplasser i hver region, mens det i en utbyggingsfase kunne bli langt flere. Hva er det som har skjedd siden mai og fram til i dag, som gjør at Statoils anslag nå er 2000 varige lokale arbeidsplasser? Det eneste vi har fått bekreftet er et lavere estimat på olje- og gassreserver enn mange håpet på tidligere. Er Asplan og Nordlandsforsknings ringvirkningsanalyse en faglig skivebom eller er Statoils ”industrielle skisse” et useriøst propagandaskrift? Jeg mener bestemt det siste. Legg også merke til formuleringene ”skal vurdere” som går igjen. I praksis betyr det ikke ilandføring, bare en regneøvelse.

”Det kan være farlig å sykle selv om man har på seg sykkelhjelm. De fleste av oss sykler for det”, sa Lund under dialogmøtet om oljeutvinning i nord hos Kystvakten på Sortland. Hvor frekk og useriøs går det an å bli i sin desperasjon etter å få tilgang til vår eventuelle fellesformue under havbunnen utenfor LoVeSe? For det første gjelder dette konsekvenser knyttet til et enkeltmenneske og som i stor grad kan kontrollere risikoen sin gjennom måten man opptrer på i trafikken. I oljesaken dreier det seg om hele økosystemer, flere hundre fiskere, og tusener på land i tillegg til mange bedrifters framtid og hundretusener av turisters opplevelser.

Statoilsjefen slår videre fast at han har liten tro på at ulykkesscenariene fra Mexicogulfen kan inntreffe på vår sokkel utenfor LoVeSe. Hva er dokumentasjonen for en slik påstand? Riktignok vet vi at oljeindustrien har brukt mye tid på å lage en troverdig fortelling etter Mexicogulfen som kommuniserer at det som skjedde der, kan ikke skje her. Men mange uavhengige fagfolk mener at det er mange gode grunner for at det samme kan skje her sjøl om sannsynligheten er liten. I Mexicogulfen var den jo også tilnærmet 0, i følge BP.

På noen få dager har vi nå registrert OLF-sjefen, OLF-ansatte og nå Statoilsjefen begi seg inn i en aggressiv agitasjon hvor alle midler er tillatt, mens fakta og kunnskapsbasert tilnærming for lengst er lagt på hylla. Mot dette står 4 av våre fremste forskningsmiljøer på natur- og miljøforvaltning sammen og dokumenterer at sårbarheten og naturverdiene i aktuelle havområder er så store at oljevirksomhet frarådes. Det er heldigvis lett å velge mellom seriøs, uavhengig forskning og useriøs propaganda fra oljeindustrien. La oss derfor kjempe for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Ekspertuttalelser om olje.

Kristin Halvorsen uttalte at en måtte lære av oljekatastrofen i Mexicogulfen, og skrinlegge alle planer om oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for godt. Dette fikk en av arbeiderpartiets oljesmurte politikere til å gå ut i media, og indignert frabe seg at noen slo politisk mynt på oljeutslippet der vest. ”Dette har overhodet ingen relevans for norske forhold”, slo politikeren fast, ”for sannsynligheten for at noe slikt skal skje igjen, er så forsvinnende liten at vi helt sikkert kan glemme at katastrofen i Gulfen har hendt.”

Jeg ble sittende og fundere over hvor jeg hadde hørt noe slikt gedigent tullprat før. Og omsider kom jeg på det – den svenske komikeren Tage Danielssons monolog ”Sannolikhetsteorin”. Danielsson skrev denne ”ekspertuttalelsen” med basis i alle bagatelliseringene og bortforklaringene som atomkraftindustrien lanserte etter reaktorulykken i Harrisburg i 1979. Jeg har skiftet ut Harrisburg med Mexicogulfen. Det er forresten ganske forbausende hvor godt denne teksten passer til ethvert tilfelle der boklærte eksperter påstår at deres teoretiske sannsynlighetsberegninger er langt mer pålitelige enn virkeligheten.

Sannsynligheten for oljekatastrofer. Etter Tage Danielssons ”Sannolikhetsteorin”: ”Sannsynlighet, det betyr noe som ligner sannheten. Men riktig like sant som sannhet er det ikke, selv om det er sannsynlig.”

Det er imidlertid ikke i alle sammenhenger vi har tilgang på absolutte sannheter, og da må vi nøye oss med sannsynlighetsberegninger. Det kan man kanskje beklage, da slike beregninger ofte har en tendens til å ha en noe lavere kvalitet enn sannheter. De er ikke alltid like pålitelige.
Sannsynlighetsberegninger har for eksempel en tendens til å være svært forskjellige før og etter. Jeg kan jo nevne at før Mexicogulfen, så var det jo ytterst usannsynlig at en slik katastrofe skulle inntreffe, men straks det hadde hendt, så ble det plutselig så hundre prosent sannsynlig at det nesten var sant at det hadde hendt. Men bare nesten sant. Det som hendte i Mexicogulfen var jo så utrolig usannsynlig at egentlig har det nok ikke hendt.

Nå går jo nesten hele regjeringen og opposisjonen, oljeselskapene, fylkespolitikerne og ordførerne i Lofoten og Vesterålen og venter på å få vite om det som hendte i Mexicogulfen har hendt eller ikke, så de kan bestemme seg for om oljeboring i Lofoten er så farlig som det vil være hvis det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte. Og man skjønner jo godt at de er i tvil, for en slik ulykke som den som hendte i Mexicogulfen inntreffer jo, i følge alle sannsynlighetsberegninger, bare en eneste gang på mange tusen år, og da er det i alle fall ikke trolig at den har hendt allerede nå, det er jo mye mer sannsynlig at den heller har hendt noen tusen år fram i tid. Og da kommer jo saken i et helt annet lys.

Og så er det jo også det at om det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte, mot formodning, så er jo sannsynligheten for at det skal hende en gang til, den er jo så uhørt latterlig knøttliten, at på sett og vis kan man si at det var nesten bra at det som hendte i Mexicogulfen hendte, om det nå gjorde det. Jeg mener, da kan man jo nesten helt sikkert si at det ikke kommer til å hende igjen. I hvert fall ikke i Mexicogulfen. Trolig ikke, i hvert fall. Risikoen for at noe slikt skulle hende igjen, er jo så liten at man helt kan se bort fra den. Det vil si at den ikke finnes, bare bittelite.

Nå er dette en ganske vanskelig materie for den gemene hop, derfor kan man ikke høre på diverse sammenraskede fiskere, oljemotstandere og naturvernere. Folk flest tenker på sitt primitive vis at det som hendte i Mexicogulfen virkelig har hendt. De tar det som – en sannhet! De har ikke den nødvendige faglige bakgrunn til å innse at når en sak ikke er sannsynlig, da kan den jo i enda mindre grad være sann. De har jo lært av sine foreldre at man alltid skal si sannheten. Vi må vise at vi har kommet lenger i utviklingen, og lære den oppvoksende slekt å heller snakke om sannsynligheten! Slik at de innser at det som hendte i Mexicogulfen, aldri kan hende her, etter som det heller ikke kunne hende der, hvilket jo hadde vært langt mer sannsynlig, særlig med tanke på at det var akkurat der det hendte!

Kjell Arne Larsen, Inndyr.

Framtid i nordområdene.

Stortingspolitiker Torbjørn Røe Isaksen (H) tar feil når han sier at tiden jobber for olje i nord. De siste 3-4 årene har vi bevist at tiden faktisk jobber mot olje i sårbare havområder. Dette skjer fordi det norske folk har fått ny informasjon om oljevirksomheter og de mange negative konsekvensene som følger med på lasset.

I årene som kommer vil kravet om innsyn forsterkes, og da vil det bli avdekket mange forhold som industrien inntil nå har klart å skjule. Det kommer til å komme penger på bordet til en bredere og mer intensiv forskning på hva som egentlig er situasjonen i Nordsjøen og oppover norskekysten og hvorfor den er slik. Resultatene kommer til å bidra til økt motstand mot hasardspill i nord.

De livgivende havområdene i nord er blitt hardt presset de senere årene. Ikke minst kommer dette presset fra en havgående fiskeflåte som mister sine fiskefelter i sør. Dersom oljeindustrien får fortsette å ture fram som den vil så vil stadig flere fiskefelter bli ulønnsomme for fiskerier. Et troverdig scenario er at framtiden da kan bli at de store fiskestammene forsvinner fra norskekysten, og vi må langt opp i polhavet for å drive fiske. Dette er dessverre den utviklingen vi fiskere ser for oss dersom ikke oljeindustrien nå blir stoppet i nord.

Skal oljeindustrien få fortsette å utvikle seg i nordområdene slik vi har sett til nå, så kommer fiskeriene til å bli ulønnsomme fordi drivstofforbruket øker dramatisk når man må langt til havs for å finne drivverdige forekomster av fisk. Samfunnet vårt er ikke tjent med en flåte som må subsidieres for å kunne overleve slik som situasjonen er for den havgående trålerflåten. Samfunnet vårt er heller ikke tjent med at grunnlaget for bosetning langs kysten blir borte – altså verdiskapningen.

Og mat må vi alle ha.

Jeg tror det er på høy tid at også Høyrepolitikere setter seg ned og tenker over hvilke næringer vi er helt avhengige av i framtida. Altså basic thinking.

Vi har fiskeressursene ennå. Det største problemet i nord er at rettighetene til fiskeressursene er i ferd med å forsvinne over på sør-norske hender. Dette utarmer kystsamfunnene, og mange framstående politikere i nord ser olje som eneste redningen. Slippes oljeselskapene inn da, så dobles de negative effektene for kystsamfunnene fordi det er umulig å drive lønnsomt fiske når det foregår oljeaktiviteter på fiskefeltene. Dette har vi fiskere bevist de 3 siste årene.

Staten må kjøpe rettighetene tilbake og fordele dem på nytt i kystsamfunnene i nord. Samtidig må politikerne i kystkommunene i nord innse at dersom vi alle skal tjene en halv million i året, så er det begrenset hvor mange folk som kan bekle kystlandskapet uten at vi tar knekken på våre naturressurser enten de er fornybare eller fossile. Med andre ord – vi skal egentlig ikke være så mange her ute i kystkommunene.

Framtiden i nordområdene er produksjon av evig fornybare matressurser og videreforedling av disse i kystsamfunnene. Dette vil skape grunnlag for veldig mange supplerende næringer slik det alltid har gjort.

Slik det nå er så er Nord-Norge en råvareleverandør til kysten i sør og kinesiske fiskeforedlingsbedrifter. Dersom Norge mener noe med sitt klimaengasjement, så skal kortreist mat være en vinner i årene som kommer og trålerflåten må da bort. Vi bør også fjerne Røkke fra Ant-Arktis hvor han stjeler maten til pingvinene og lager luksusprodukter til mennesker (kosttilskudd til idrettsstjerner).

Og vi må slutte å fortelle våre ungdommer at olje og høyteknologiarbeidsplasser er framtida. Det skaper forventninger som samfunnet vårt ikke kan innfri. Få oljefilmen bort fra øynene og møt realitetene på en jordnær måte. Det er slik vi til alle tider har kunnet overleve her nord.

Uttalelse fra Andøy Fiskarlag. (24.04.2010)

Vesterålen Regionråd har 23.04.2010 vedtatt å gå inn for konsekvensutredninger om oljevirksomheter på fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII + Troms II).

Andøy Fiskarlag mener at regionrådet i Vesterålen har ignorert viktig informasjon i rapportene som er lagt fram i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Man har også oversett vedtak i både Norges Fiskarlag, Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag om at sameksistens er umulig i disse områdene.

Regionrådet overser i tillegg det faktum at fiskeriene er den viktigste næringen i regionen og at kystfiskeriene alene er en garantist for bosetting i mange av våre lokalsamfunn.

Vesterålen Regionråd setter på denne måten flere tusen arbeidsplasser i fare, skaper stor usikkerhet i næringer tilknyttet fiskeriene, hindrer nyetableringer innen fiskerirelaterte yrker i regionen, nedprioriterer matproduksjon og bidrar til å svekke økonomien i kommunene i de 3 regionene.