Viser arkivet for stikkord miljø

Troms SP's skuespill i Harstad 30.08.2011.

Mens FN’s klimapanel nylig har kommet med en ny og alarmerende rapport er mediene fulle av meninger tilknyttet den pågående personstriden i Senterpartiet og hvilket veivalg partiet skal ha inn i framtida. Skal man satse på olje eller skal framtida være grønn? Mens vi venter på at SP skal løse sine problemer internt er det betimelig å referere til en hendelse to og et halvt år tilbake i tid. På kaia i Harstad ble det gjort en urframførelse på det jeg kaller for et enakters skuespill regissert og iscenesatt for den nye Olje og Energiministeren – Ola Borten Moe.

Ministeren hadde på forhånd vært ute i lokale media og bedt om innspill fra fiskerinæringen. Undertegnede var med på innspillsmøte både i Harstad og på Stokmarknes for å få presentert Andøy Fiskarlags nye rapport «Konsekvenser av seismikk» for politikere og ministeren og gi erfaringsbaserte innspill til ministeren. Men da jeg etter møtet i Harstad forsøkte å få ministeren i tale hadde han ikke tid fordi «det skulle skje noe nede på kaia», som han sa.

Nede i flytebrygga traff jeg fisker og SP-politiker Sigvald Berntsen fra Senja. Han hadde fått lånt seg en sjark i Harstad og med en yngre fisker som «sannhetsvitne» var hans budskap til ministeren at «det sittende fiskeriregimet i Norge er en større trussel mot fiskeriene enn olja er!». Han framførte for ministeren at en bedre fiskeripolitikk ville være at den nyetablerte yngre fiskeren måtte få fri tilgang til å kjøpe seg flere fiskekvoter – såkalt strukturering for fartøyer under 11 meter – ellers kom fiskerinæringa til å gå dukken.

Berntsen er selv eier av et større fiskefartøy og har økonomisk interesse i å kunne kjøpe fiskerirettigheter fra mindre fartøyer for å bedre inntekten sin. Han er i tillegg til å være SP-politiker også sentral i Fiskarlaget Nord (Troms og Finnmark) som representerer veldig mange fiskebåtredere med såkalte «stand-by-kontrakter» for oljeoperatørene i nord. Man kan dermed legitimt hevde at han er mer eller mindre tvunget til å spille på lag med «olja» fordi man ikke tør kritisere hånden som rekker fram maten. Berntsen er altså økonomisk avhengig av oljeselskapene og det blir nærmest en logisk slutning å tenke at neste trinn var å gjøre døren høy og porten vid på fiskefeltene for de samme aktørene.

Duoen som geleidet ministeren ned på kaia var ingen ringere enn Troms SP’s Irene Lange Nordahl og Ivar Prestbakkmo. Ingen av disse var interessert i å diskutere den medbrakte og ferske rapporten – med for dem upopulære konklusjoner – fordi de hadde en «jobb» å gjøre med å la ministeren få støtte for deres store prosjekt fra en fisker; konsekvensutredning (åpningsprosess) av Lofoten, Vesterålen og Senja. Selvsagt hadde man sørget for at enakteren på kaia ble dekket av NRK.

Jeg skal ikke spekulere i Sp-politikeres motiver for å lage et slikt opptrinn etter alt bråket rundt seismikkskytingene i LoVeSe (2007, 2008 og 2009). Det er dog godt forståelig at ministeren sammen med sin daværende rådgiver hadde et fellesskap med representantene for Troms SP. Både Trøndelag og Troms ser for seg store inntekter og høy sysselsetning ved framtidige oljeetableringer. Det samme gjør forøvring mange politikere i Nordland hvor framstående politikere til og med i Lofoten og Vesterålen har opptrådt som om man skulle være «kjøpt og betalt» for oljeetableringer, men har i ettertid blitt sittende med skjegget i postkassa da det framtidige olje- og gassfeltet Aasta Hansteen ikke ga oljekontrakter nordaførr.

Ola Borten Moes sviktende dømmekraft ble displayet ganske godt i alt han foretok seg som minister etter enakteren på kaia i Harstad. Og spørsmålet er da – kan dette være en viktig årsak til personstriden innad i Senterpartiet?

Bjørnar Nicolaisen, partipolitisk uavhengig kystfisker og varsler.

Den norske modellen.

*I verdens rikeste land skulle man kanskje tro at våre forsknings – og utdanningsinstitusjoner rangerte i toppen på verdensbasis, men slik er det altså ikke. Vårt største universitet ligger på omtrent hundre-og-noen-og-syttiende-plass mens universitesledelse og politikere river seg i håret og ikke forstår bæra av hvorfor det er slik. De siste ukene kan ha gitt noen av svarene på det. Les mer…

LoVe Petros paneldebatt på Sortland 16.04.2013

Stemningen under LoVe Petros årsmøte på Sortland 16.04.2013 ble nok ikke som forventet takket være at mange motstandere av olje i LoVeSe viste sine ansikter og ikke minst sine stemmer. FrP’s Siv Jensen fikk muligens en anelse om at det likevel kanskje ikke er særlig stor entusiasme i lokalbefolkningen for olje på fiskefeltene. Les mer…

Ran på høylys dag - igjen.

Statoil har nylig gjort et nytt funn utenfor Finnmarkskysten. Mange næringslivsledere og store deler av den politiske ledelsen i nord tror man kan presse oljeselskapene og forventer en økonomisk vår nordaførr med oppblomstring av lokalt næringsliv. Men Statoil skal ikke ilandføre noe som helst sier de. Selskapet skal laste oljen ombord i tankerne fra bøyer ute i havet og frakte den ut av landsdelen, og kanskje legger de igjen noen smuler til oss slik at vi holder sånn passelig kjeft mens vi blir ranet på høylys dag igjen. For det er ikke første gang og det blir helt sikkert ikke siste gang så lenge naiviteten råder i nord.

Les mer…

Lofoten bør gå for verdensarvstatus

Miljøvernminister Erik Solheim har igjen vært i Lofoten og diskutert mulighetene for å søke om verdensarvstatus. Det er å håpe at kommunene i Lofoten griper denne muligheten, og tar opp igjen søkeprosessen, slik at forslag til søknad kan diskuteres blant innbyggere, arbeids- og næringsliv før endelig behandling i kommunestyrene

Det hvileskjæret som ble tatt for å avvente rullering av forvaltningsplanen, bør nå avløses av målrettet jobbing. Både fordi verdensarvstatus vil kunne utløse et stort potensiale i regionen, samtidig som det kan tilføre Lofoten nye interessante kunnskapsarbeidsplasser og økonomiske ressurser. Det vil kunne trygge og videreutvikle våre mange lokalsamfunn. Ikke minst ei mer profesjonalisert og helårlig reiselivsnæring, bør vi kunne forvente. Det vil øke lønnsomheten og gi grunnlag for nye investeringer. Verdensarv vil også kunne trygge et framtidig kystfiske i denne regionen, noe som vil komme hele Lofoten til gode.

Det finnes mange gode argumenter for verdensarvstatus for Lofoten og svært få negative. En rekke utfordringer vil vi stå overfor ved forvaltninga av en slik status, men de vil vi ikke komme utenom uansett om vi ønsker å ta vare på det genuine ved Lofoten. Noen argumenterer med mangel på infrastruktur, verneproblemer og ekskludering av nye næringer som olje og gass. Dette mener jeg at det ikke er saklig grunnlag for å hevde. Det er vi som utformer innholdet i søknaden, omfanget av et slikt verdensarvstatusområde, og det vil være kommunene som styrer virksomheten gjennom plan- og bygningsloven. Lofoten trenger bedre infrastruktur, men ikke på grunn av turistene spesielt. Vi har mange turistområder i Norge med langt større besøk og overnattingsdøgn som ikke har bedre infrastruktur enn Lofoten. Hva angår nye næringer og olje/gass så vil fortsatt betydelige deler av Lofoten ligge utenfor verdensarvområdet, samtidig som disse mulighetene ligger så langt fram at vi kan nyte godt av verdensarven i mange år før slike næringer vil by på særlige konflikter.

La oss derfor gripe denne muligheten og omsette den i ny aktivitet og verdiskaping til beste for Lofotens innbyggere og tilreisende. Det vil være lite klokt ikke å utnytte det åpne strategiske vinduet som verdensarven betyr, så får vi ta de utfordringene dette innbærer underveis og som vi trolig uansett måtte forholde oss til. Endelig er det jo slik at verdensarvstatus ikke er noe irreversibelt, men noe vi må gjøre oss fortjent til til enhver tid. Derimot vil olje/gass fort bli en irreversibel situasjon for Lofoten, hvor det ikke er vi som former utviklinga i lokalsamfunnene våre, men eksterne aktører med kortsiktige økonomiske egeninteresser som eneste drivkraft

Tom Tobiassen må gå øyeblikkelig.

Uttalelse fra Andøy Fiskarlag 21.02.2011.

Andøy Fiskarlag har siden 2007 arbeidet intensivt for å sikre Nordland Fylkes Fiskarlags medlemmer sine interesser i forbindelse med planlagte oljevirksomheter på de kystnære fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er en jobb som sekretariatet i NFF og lederen i NFF i utgangspunktet skulle gjøre for oss. Lederen har istedet sådd tvil om årsmøtevedtak om olje og uttalt seg slik at våre industrielle motstandere har fått vann på mølla og kan framstille det som om at NFF er på gli, og at «sameksistens» mellom fiskeri og olje er mulig utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne uholdbare situasjonen har vedvart de 3 siste årene og er stikk i strid med årsmøtevedtak av 2008, 2009 og 2010.

Vårt lokallag har kommet med flere innspill til lederen i NFF i perioden 2007-2010 hvor vi har signalisert at vi ikke var ute etter å skifte han ut dersom han uttalte seg i tråd med vedtakene i NFF i oljesaka. Vi fant det likevel riktig allerede i 2009 å fremme mistillit mot formannen i NFF og resten av styret fordi styret hadde vedtatt anbefaling av en omstridt frikjøpsordning framsatt av oljedirektoratet istedet for å anbefale medlemmene å fortsatt drive sin lovlige aktivitet på sokkelen. Men vi satte fokus på saken, og med lederens og resten av styrets lovnader om bot og bedring stemte vi for å la nåde gå før rett.

Lederen i NFF har etter årsmøtet i 2009 fortsatt med sine tvetydige uttalelser, og dette har påført Nordland Fylkes Fiskarlags omdømme og troverdighet ubotelig skade over tid. Sist i forbindelse med at han støttet et annet styremedlem i NFF sitt syn da han på eget initiativ framsatte en kravliste til oljeindustrien uten godkjenning i eget lokallag. Kravlisten bidro i tillegg til å så tvil om årsmøtevedtak fattet i NFF. Vedkommende styremedlem tok heller ikke kontakt med de lokallagene han representerer før behandlingen av mistillit mot Tobiassen i NFF’s styre. Slik vi har forstått det erklærte verken Tobiassen eller det nevnte styremedlemmet seg inhabile da tilliten til lederen skulle vurderes i styret. Tobiassen har dermed gjennomført et styremøte med kun en sak på sakslisten, og vedtaket er ugyldig på grunn av habilitetsspørsmålet til 2 av styremedlemmene.

Styret i Andøy Fiskarlag mener lederen i NFF’s uttalelser er med på å latterliggjøre vår organisasjon og organisasjonens medlemmer både i organisasjonssammenheng og privat. Hans kontroversielle uttalelser underminerer vår organisasjon fordi mange medlemmer truer med å melde seg ut som følge av hans opptreden og agenda på tvers av fattede vedtak. Konsekvensen blir nedleggelse av lokallag og dette er en situasjon ingen av oss kan leve med. Når det i tillegg kommer fram i ettertid at Tom Tobiassen under siste årsmøte (hvor han ble gjenvalgt) ikke engang hadde betalt medlemsavgift til Norges Fiskarlag – og dermed ikke var medlem av NFF – så ser vårt lokallag ingen annen løsning enn hans øyeblikkelige avgang.

Vi krever derfor at Tom Tobiassen med øyeblikkelig virkning trekker seg som leder i Nordland Fylkes Fiskarlag. I tillegg ber vi styremedlemmet som representerer Vesterålen om å vurdere det samme.

Styret i Andøy Fiskarlag

v/ Otto Bjørnar Rasmussen, formann.

Ulogiske meningsmålinger

Siden 2006 har det kommet mange meningsmålinger om ja eller nei til oljeboring utafor LoVeSe. Alle har vist flertall mot oljeboring sjøl om dette har variert en del. Det er logisk så lenge man bruker meningsmålinger i form av utvalgundersøkelser. Usikkerheten i undersøkelsene vil variere avhengig av hvor mange som blir spurt/svarer, sammensetningen av utvalget og innhetingsmetode av data.

I OLFs siste undersøkelse som for første gang siden 2006, viste et lite flertall for oljeboring nasjonalt. Men forskjellen på ca. 2% er så liten at usikkerheten rundt tallene er større enn differansen. Derfor vet vi ikke om det er flertall for eller i mot oljeboring nasjonalt i dag. Det som undersøkelsen viser er at andelen som er mot er redusert fra tidligere målinger, mens de som er for er omlag på samme nivå som tidligere. Drt er også flere som ikke vet hva de mener enn tidligere.

OLF har presentert to meingsmålinger om ja eller nei til konsekvensutredning, og begge viser et stort flertall for konsekvensutredning. Dette er brukt kynisk av OLF, mens man forsøkte å skjule resultatene rundt oljeboring eller ikke. Men er det logikk mellom disse to type undersøkelsene. Jeg mener ikke det. Hvis du er imot oljeboring i aktuelle havområder, er det logisk at du gjerne vil ha en utredning som har som formål å åpne disse havområdene for oljeleting. Neppe! Men hvis du er for oljeboring eller fortsatt er usikker, så vil konsekvensutredning være mer logisk. De som er for fordi dette er nødvendig for å starte oljeleting,mens de som er usikre trolig vil vite mer.

Når man får et stort flertall for konsekvensutredning i to meningsmålinger, så skyldes nok dette i all hovedsak at de spurte ikke vet hva konsekvensutredning er eller innebærer og/eller har en annen oppfatning hva det innebærer. Når 45-60 % av de spurte i nord er negative til oljeboring, så vil det umulig være flertall for konsekvensutredning, gitt at alle vet hva de svarer på. Derfor er informasjonen som gis de spurte og hvordan spørsmålet utformes, veldig avgjørende. Jeg har spurt OLF om denne informasjonen, men de gidder ikke svare en gang. Det tolker jeg som at de ikke er interessert i å bli kikket i kortene. Men hvordan kan du ha tillit til en organisasjon som har et overordnet ansvar for oljevirksomheten, når de opptrer så manipulerende som OLF ha avslørt i blant annet denne saken.

OLF tatt med buksene nede

OLF presenterte før jul en meningsmåling om oljevirksomhet i nord. Hovedbudskapet var at 82% av se spurte vil ha konsekvensutredning utenfor LoVeSe. Forrige gang OLF presenterte samme type undersøkelse skrev jeg en kritisk kommentar om hvordan man kan lyve med statistikk. Både informasjon om tematikken og spørsmålenes utforming og introduksjon, er viktig ved slike undersøkelser. Det er velkjent at en del kjøpere av slike meningsmålinger, vil ha full kontroll med spørsmål, materialet og presentasjonsretten. Med denne erfaringen sendte jeg epost til OLF og bad om å få tilgang til materialet i undersøkelsen, men OLF har ikke svart på henvendelsen.
I dag har vi fått vite at andre har også spurt om bakgrunnsmaterialet, men ikke fått dette. Men Dagbladet fikk dette etter påtrykk. Der viser det seg at et flertall av de spurte var mot oljeboring utenfor LoVeSe (noe som har vært tilfelle siden 2006), men denne delen av undersøkelsen hadde OLF utelatt i sin presentasjon. Snakk om manipulering med fakta og sannheten! OLF må føle at de har meget dårlige argumenter i denne saken når de går til slike skritt. Dette må være å bli tatt med buksa nede! Enhver tillit til OLF og Gro Brækken bør være borte nå hos langt flere enn undertegnede.

Kjøttvekta mest synlig

16 edsvorne ordførere fra LoVeSe besøkte Oslo onsdag for å møte statsminister Jens Stoltenberg. Budskapet var klart. Nå må det skjæres igjennom – vi krever konsekvensutredning! Men trenger 16 ordførere reise til Oslo for å overlevere et slikt budskap? Er ikke det å sløse med felleskapets midler eller er både reise og opphold helt eller delvis finansiert av oljeindustrien? Alle som har deltatt i slike møter vet at tida til disposisjon er knapp og det er ikke plass til argumentrekker fra en mengde ordførere. Med de argumenter som er kommet fra delegasjonen i forkant og etterkant av møtet, synes det som om kjøttvekta har vært mest synlig i dette møtet!

Ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad, uttrykker bekymring for et lurvete spill i kampen for eller mot oljeboring utafor Lofoten. En ærverdig tanke hvis det ikke hadde kommet fra den personen og politikeren som har drevet det mest lurvete og skitne spillet i denne saken. Helt siden 2006 har Hugo Bjørnstad seilt under bekvemmelighetsflagget – vi må vite mer, men med god styrefart hele tida mot åpning av havområdene utenfor LoVeSe. Siste seiltur er konsekvensutredning etter petroleumsloven. Underveis har han opptrådt frekt og kynisk som i verdensarvsaken, beskyldt statsråder for å være arrogante og uansvarlige samt pleid omgang med oljeindustrien som en ”ekte kapitalist” og ikke som folkevalgt med særlig bevissthet om integritet. Denne personen beskylder andre for arroganse! Les hans usmakelige tilsvar til Odd-Arne Sanberg og Johs Røde i Lofotposten nylig og bedøm sjøl. Bra at Lena Hamnes så klart uttalte i TV-debatten at denne mannen snakker med to tunger. Det er noe mange andre ser og hører, men beklageligvis synes det som om han er lykkelig uvitende om dette – eller er han det?

Hugo Bjørnstads lurvete spill viste seg tydelig også i debatten om reiselivets holdninger til oljeboring i Lofoten. Undersøkelser Destination Lofoten har gjort blant medlemmene viser overveldende flertall mot oljeboring og spesielt landanlegg. De færreste reislivsbedrifter i Lofoten er medlemmer av NHO, men vedtak i denne organisasjonen blir brukt kynisk av Hugo Bjørnstad for å formidle at reiselivet er for konsekvensutredning. Tydeligere går det vel ikke an å synliggjøre at ordføreren i Vågan er en dreven politiker innen det lurvete spillet, men særlig tillitsvekkende er det ikke for oss andre som bivåner frekkheten og krumspringene fra utsida.

• Bærekraftig utvikling har vært et erklært mål i mange land i flere tiår. Likevel beveger vi oss stadig lengre fra dette målet, og vi er nå i stand til og faktisk i ferd med å endre grunnleggende elementer i klodens klima og økosystemer. Gapet mellom forskningsbasert kunnskap og politiske avgjørelser virker nærmest uoverkommelig. Vi i Concerned Scientists har likevel tro på at en mer aktiv og målrettet forskningsformidling kan bygge bro over dette gapet. Les mer om vårt arbeid og meld deg på vår mailingliste for mer informasjon på våre nettsider. Er du forsker? Les mer på våre nettsider om hvordan du kan bidra! • www.cs-n.org

Fiskeri og seismikk i finanskrisetider

Så vidt jeg har forstått, har det vært svært vanskelig for fiskere i Nord-Norge å få avsetning for fangsten etter at finanskrisen reduserte etterspørselen kraftig i de mest kjøpesterke markedene (Portugal, Spania, Italia)

Da må man kunne se det slik at om Oljedirektoratet kjøper ut fiskerne for en sommersesong (eller flere) har man vel nærmest en vinn-vinn situasjon.
Fiskerne beholder inntekt på nivå med tidligere år, tilgangen på fisk i markedet reduseres,noe som bør påvirke fiskeprisene i gunstig retning. Fangsttrykket på bestandene minskes, og nødvendig kartlegging av olje- og gassressurser blir utført.

Selv om det stilles spørsmål om mulige skadevirkninger på fiskebestander, forårsaket av seismikkskyting, har seismikk neppe like stor negativ effekt på fiskebestander og det marine miljø som fiskeriene selv. Tenker her på tapt garnbruk som fisker i årevis, utkast av småfisk, skader på havbunn fra tråling, etc. Dette i tillegg til den effekt det ordinære uttak fra bestandene har.

Et stjerneeksempel i så måte er kysttorsken. Denne bestanden har minsket radikalt i de senere år, mulige årsaker kan være oppdrettsvirksomhet, kommersielt fjord- og kystfiske, ukontrollert turistfiske/hobbyfiske,
forurensing,og andre faktorer.
Det er etter min mening vanskelig å påstå at oljevirksomhet generelt, og seismikkskyting spesielt, har hatt noen som helst innvirkning på denne bestandsnedgangen.

Det har og vært argumentert med at seismikkskyting ikke bare er en engangskartlegging, men vil vedvare gjennom hele driftsfasen for en eventuell oljeutvinning. Dette er forsåvidt riktig, men ikke helt slik det har vært framstilt.
I en tidlig fase kartlegger man store områder med såkalt 2-D seismikk. Ut fra de resultater man da får, går man videre med en mere detaljert 3-D kartlegging av de områdene som virker mest lovende.
Denne 3-D kartleggingen vil så danne grunnlag for en eventuell prøveboring.
Hvis prøveboring/brønntesting gir et gunstig resultat, blir det en utbygging av feltet. Gjentatt seismikkskyting vil da bli benyttet for å overvåke utviklingen i reservoarene over tid, såkalt 4-D seismikk. Denne 4-D seismikken vil da være begrenset til arealet over olje/gassreservoaret, og dermed kun berøre sterkt avgrensede områder.

Til slutt må vi vel alle innse at tilgang på energi er en av grunnforutsetningene for et moderne velferdssamfunn som vårt, dette gjelder ikke minst fiskerinæringen.

Hvis man ønsker å ha tilgang på energi, må man og være villig til å akseptere noen ulemper!

Bytt bort olje, få tog igjen

Forslag: bytt oljeboring utenfor Lofoten mot høyhastighetstog til Nord-Norge.

Miljøpolitiske hestehandler skjer innimellom, som regel med miljøet som tapende part.
Flere partier (og kirker..:) har allerede sagt et tydelig nei til leting og mulig utvinning av olje utenfor Lofoten og Vesterålen. Og noen sier ja. De fleste tviler seg til et standpunkt, eller har problemer med å bestemme seg. Det er ikke en enkel beslutning.

Jeg er tviler. Slekta bor der, og Vesterålen er etter mitt syn det vakreste sted på jord, med det reneste vannet, vakreste naturen, hyggeligste menneskene osv. Jeg ønsker ikke at noe av dette skal skitnes til eller ødelegges (enten vi snakker lokalt om miljø, eller globalt sett om klima). Samtidig unner jeg dem bedre økonomi, vekst, industriell utvikling, kunnskapsarbeidsplasser å reise hjem til etter å ha endt utdanning..ja i det hele tatt alt godt.

Det er veldig mange usikkerhetsmomenter å forholde seg til. Og skulle alt gå på skinner for oljeindustrien der ute, så er det fortsatt etisk tvilsomt å satse milliarder på fortsatt fossil fremtid, mens fornybarsatsingen er i startgropa (skjer en del bra her i Trondheim altså, men kanskje ikke nok..).

Så tilbake til forslaget mitt:
Legg noen flere egg i kurven og koble sammen noen tanker:

Hvis det skal gis et JA til oljeindustrien der oppe i Nord, så gi det med noen forbehold. Sørg for å legge et politisk press som gjør det umulig å gi et Ja til oljen ute å samtidig gi et Ja til høyhastighetstog.

Skal man først koble mulige miljørisiki til landsdelen så bør man ha samvittighet til å gi noe tilbake. Mitt forslag er å gi høyhastighetsbane ihvertfall til Tromsø.
(Skal vi vente på regjeringens prioriteringer så vil det alltid være oppgraderinger sørpå fordi det er så mange folk der, og da blir det aldri noe igjen til jernbanen i Nord-Norge)

Ingen påstår det vil være et kommersielt gullegg å bygge høyhastighetsbane nordover. Men fra den dagen det tar tre timer med tog mellom Trondheim og Bodø, så kan vi skrinlegge flyrutene mellom de to byene. Og blir det utbygging av oljevirksomhet der oppe, så vil det bli et sterkt behov for oppgradering av infrastruktur både der oppe og transportårer dit.

Og høyhastighetstog til Tromsø (gjerne enda lenger) vil få så utrolig mange positive ringvirkninger at jeg for min del er komfortabel med å la oljeindustrien betale for dem. Kall det gjerne avlat. Så lenge den totale effekten blir bedre for klimaet er det greit.

Enten nei til utbygging i Nord, eller et Ja med forbehold om oljeindustriens (via oljeinntekter eller direkte) investeringer i høyhastighetsbane så langt nord som de har tenkt seg. Såpass bør vi klare, for klimaets del.

Oljeletingen er allerede i gang, SV!

- Vi har allerede fått knesatt føre var-prinsippet og fått utsatt avgjørelse om leting, sier Inga Marte Thorkildsen (SV) om olje i Lofoten og Vesterålen i dagens VG.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne vil jeg påpeke at SV farer med blank løgn: Hvis føre var-prinsippet var knesatt og letingen var utsatt, hva gjør da seismikkskip i Lofoten og Vesterålen? Oljeletingen er allerede i gang, og den må bli stoppet!
Selv om Lofoten og Vesterålen skal være midlertidig fredet helt til 2010, støtter regjeringen mer seismikkskyting samtidig som kartleggingen av havbunnen (Mareano-prosjektet) fortsatt mangler 106 millioner kroner. Det viser at fredningen ikke er verdt noe som helst.

Mareanoprosjektet skal kartlegge økosystemet på havbunen i nord, men får mangelfull finanisering: 51 millioner kroner i statsbudsjettet er for lite når prosjektet manglet 157 millioner kroner. Manglende finansiering av Mareano gjør at vi trolig ikke får kartlagt økosystemene før Stortinget i 2010 skal ta stilling til åpning av flere olje- og gassfelter i nord. Dessverre setter regjeringen bare på bremsene for miljøsatsingen, mens økt satsing på seismikk viser at det er tut-og-kjør som gjelder for oljeindustrien.

Miljøpartiet De Grønne advarer mot seismikkskytingens konsekvenser for livet i havet, og mener regjeringen ikke tar risikoen på alvor i sin iver etter å finne mer olje. I lys av klimaproblemene og at norske klimautslipp stadig vokser, må Norge redusere oljeutvinningen og ikke åpne noen nye oljefelter.

Miljøpartiet De Grønne vil gjøre motstand mot nye oljefelter til en hovedsak i neste valgkamp, før forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal revideres i 2010: Vår holdning er at områdene må få permanent vern fra oljeindustriens herjinger.