Viser arkivet for stikkord politikk

Den norske modellen.

*I verdens rikeste land skulle man kanskje tro at våre forsknings – og utdanningsinstitusjoner rangerte i toppen på verdensbasis, men slik er det altså ikke. Vårt største universitet ligger på omtrent hundre-og-noen-og-syttiende-plass mens universitesledelse og politikere river seg i håret og ikke forstår bæra av hvorfor det er slik. De siste ukene kan ha gitt noen av svarene på det. Les mer…

SPE Northern Norway & Petro Arctic Petroleumsseminar, Harstad 17 september

SPE Northern Norway og Petro Arctic inviterer til Petroleumsseminar i tre deler på Høgskolen i Harstad og på Thon Hotel Harstad/Hoelstuen tirsdag 17 september. Her vil du få muligheten til å bli kjent med “gamle” og “nye” selskaper i regionen før SPE-foredraget senere samme dag.

Seminaret er gratis, men vi ønsker at du melder deg på. Hvis du vil delta på middag på Hoelstuen, koster det 100 kroner.

Påmelding her

Del I:

Kl 11:30 Petro Arctic ønsker velkommen, Kurt Jørgensen

Kl 11:45-12:15 “Status på nord-norsk sokkel”, TBA, Statoil ASA Harstad

Kl 12:15-12:45 Det Norske gir oss en oppdatering, Terje Solheim, Daglig Leder, Det Norske ASA Harstad

Kl 12:45-13:15 “Mulighetsvinduet”, Trond S. Hansen, Banksjef, DNB ASA Harstad

Kl 13:15-14:00 Kaffe/Mingling

Del II, Underskogen – Hvem er de?:

Kl 14:00 I denne delen av programmet skal vi bli bedre kjent med noen nye og kjente ansikter og bedrifter. De får 15 minutter hver.

OTT – Onsite Treatment Technologies AS, Ole Dagfinn Jensen

Bedriftskompetanse AS, Frank Robert Skogli

What if AS, Kjetil Odin Johnsen

NLI AS, Kurt Myklebust

Nordnorsk Skipskonsult AS, Thomas Myhre

“Digital Advantages in Seabed Monitoring Solutions”, John Even Lindgård, Vice President, OCTIO AS

Del III, Faglig påfyll og middag i regi av SPE Northern Norway:

Kl 19:30-20:00 Sosial samling på Thon Hotellet (6 etg)

Kl 20:00 Hani Al-Khalifa fra Saudi Aramco deler sin internasjonale erfaring rundt temaet: «Produced Water Re-Injection: Flexibility vs. Efficiency» http://www.spe.no/harstad/index.cfm?id=383734

Ca kl 21:00 Middag på Hoelstuen.

Petro 2013

Oljekonferansen du ikke må gå glipp av!

Tiden er inne!

  • Veien mot nord
  • Hvem skal vi stemme på? Politisk debatt
  • Fundamentene for fremtidig vekst
  • Skråblikk

På konferansen blir det høyaktuelle foredrag av statsråd, toppledere i oljeselskaper, Oljedirektoratet , samt representanter fra leverandørindustrien.

Vel møtt i Harstad – oljebyen i nord – onsdag 28. august og torsdag 29. august!

Info og påmelding:

Dato:
28.-29.August 2013

Sted:

Rica Hotell Harstad, dette må bestilles av konferansedeltaker. Info:

E-post: resepsjon.gnh@nordic.no

Telefon: 77003000 Oppgi bookingkode: Petro

Program:

Klikk her for å laste ned program

Klikk her for å se mer info

Påmeldingsfrist: 15.august 2013 – for påmelding klikk her (og deretter velg fane “påmelding”)

Konferansepris:

  • NPF medlem: NOK 5.250,- + 25% MVA
  • Andre deltakere: NOK 5.950,- + 25% MVA
  • Studenter: Kr 950,- inkluderer 2 lunsj og kaffepauser (ikke middag)

Arrangør:

NPF – avdeling Harstad og de andre NPF avdelingene i Nord-Norge.

Workshop i Kabelvåg

Hva mener du?

Vi er forskere fra Bergen som organiserer en workshop i Kabelvåg i neste uke. Vi ønsker å høre hva folk i Lofoten mener om oljeutbygging i Lofoten-området, for eller i mot: Hvilke hensyn veier mest og hvorfor?

Workshopen finner sted i Nyvågar rorbuhotell den 14. juni fra kl. 12:00 til 15. juni kl. 15:30. Måltider og overnatting blir påspandert.

Vi har påmeldte, men ønsker flere. * Er du interessert i å være med?*

Send en e-post til kjellrun@imr.no!

Workshopen er en del av et forskningsprosjekt som er et samarbeid mellom Senter for vitenskapsteori (Universitetet i Bergen) og Havforskningsinstituttet i Bergen.

Vennlig hilsen,
Kjellrun Hiis Hauge
Havforskningsinstituttet

LoVe Petros paneldebatt på Sortland 16.04.2013

Stemningen under LoVe Petros årsmøte på Sortland 16.04.2013 ble nok ikke som forventet takket være at mange motstandere av olje i LoVeSe viste sine ansikter og ikke minst sine stemmer. FrP’s Siv Jensen fikk muligens en anelse om at det likevel kanskje ikke er særlig stor entusiasme i lokalbefolkningen for olje på fiskefeltene. Les mer…

Møte i Society of Petroleum Engineers i Harstad

Society of Petroleum Engineers (SPE) Northern Norway er en faglig og sosial forening for ansatte i oljebransjen og andre interesserte. SPE er en verdensomspennende organisasjon med 104 000+ medlemmer.

Vi arrangerer jevnlig sosiale og faglige møter der alle interesserte er velkomne. Neste arrangement er 4. mars på Thon Hotel i Harstad, der SPE Distinguished Lecturer Tor Austad (Universitetet i Stavanger) besøker Harstad for å gi oss følgende foredrag: “Smart Water” Flooding in Carbonates and Sandstones.

Hvor:

- Thon Hotel Harstad, Øverste Etasje
- 4 mars
- Vi starter 18.30 for networking/sosialt
- Foredraget starter 19.00, og varer i ca 45 minutter
- 2 retters middag på Hoelstuen
- Kr 200 for ikke medlemmer av SPE
- Kr 100 for medlemmer av SPE
- Kr 100 for studenter

Meld deg på via denne linken: https://www.deltager.no/spe_meeting_4_march_2013

NB: Hvis du kun ønsker å komme på foredraget, trenger du ikke registrere deg eller betale.

Flakstadordfører legger ned olje-veto (Lofotposten)

- Jeg føler jeg har nok kunnskap til å si nei til konsekvensutredning og oljevirksomhet. Selv om miljøfaren ved virksomheten er liten, er det andre forhold som taler mot. Det vil bli omtrent umulig å få sameksistens mellom fiskeri og olje på den smale sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen, sier ordfører i Flakstad, Stein Iversen, i Lofotposten 19. februar.
Les hele saken om at ordfører Stein Iversen legger ned veto mot krav om konsekvensutredning i Lofotrådet

Om J. P. Barlindhaugs rollespill på kysten.

Den siste tiden har industriherren J. P. Barlindhaug gjort nye innspill for å få olje på fiskefeltene i nord. Han sitter som styreformann i North Energy, oljemyggen som fremstiller seg selv som «the good guys» bare fordi de er tuftet på privatiserte kraftlagpenger fra Nord-Norge. Men han har mye grums på samvittigheten.
Les mer…

Ran på høylys dag - igjen.

Statoil har nylig gjort et nytt funn utenfor Finnmarkskysten. Mange næringslivsledere og store deler av den politiske ledelsen i nord tror man kan presse oljeselskapene og forventer en økonomisk vår nordaførr med oppblomstring av lokalt næringsliv. Men Statoil skal ikke ilandføre noe som helst sier de. Selskapet skal laste oljen ombord i tankerne fra bøyer ute i havet og frakte den ut av landsdelen, og kanskje legger de igjen noen smuler til oss slik at vi holder sånn passelig kjeft mens vi blir ranet på høylys dag igjen. For det er ikke første gang og det blir helt sikkert ikke siste gang så lenge naiviteten råder i nord.

Les mer…

Medaljens bakside

Den erfarne nordsjøfiskeren Karl N. Meløysund skriver i dette innlegget om hvordan 40 års oljevirksomhet i Nordsjøen har ført til giftige og farlige utslipp av radioaktivt avfall:

Det er med stor interesse jeg leser i Fiskeribladet Fiskaren at søkelyset nå rettes mot de tidligere tilslørte fakta om oljeindustrien’s førti års virksomhet i Nordsjøen. Jeg har selv erfart hvordan fakta både forties og sensureres av oljeindustriens medhjelpere.

Når Fiskeribladet Fiskaren av 28 sept. d.å. opplyser at de opptil 26 m. høye kakshaugene i Nordsjøen inneholder miljøfarlige stoffer, ja da nærmer man seg sannheten. Men hvorfor gir man ikke de miljøfarlige stoffene sitt rette navn??

Stor honnør til Fiskeribladet Fiskaren av 30 sept. d.å. som i lederen går såpass klart ut med at her har og skjer det uakseptable ting, sitat: Det har vært førti år med farlige utslipp fra oljeindustrien. Giften som ennå finnes i bunnsedimentet, sitat slutt.

GIFTEN HETER NEMLIG RADIOAKTIVT AVFALL.

I rapporten ” Radioaktivt avfall fra oljevirksomheten ” utarbeidet av Bergfald & Co as på oppdrag fra NOR Engineering Miljø as i 2002 står det følgende:

”Oljeproduksjonen i Nordsjøen fører til at det dannes store mengder lavradioaktivt avfall. Disse stoffene er skadelig dersom de kommer inn i kroppen, for eksempel via mat, og vil kunne gi kreft eller skade på arvestoffet. Forbindelsen representerer tilsvarende fare for planter eller dyr de måtte komme i kontakt med. Stoffet har svært lang halveringstid, og må lagres i flere tusen år før de blir ufarlige. I dag ligger det radioaktive avfallet midlertidig lagret på oljebasene (kakshaugene) i påvente av en endelig løsning.” Noe nå også Fiskeribladet Fiskaren dokumenterer.

Rapporten viser videre at mengden av radioaktive stoffer som pumpes opp fra olje og gassbrønnene i Nordsjøen øker hvert år. Det samlede utslippet av radioaktive stoffet fra olje og gassektoren utgjør om lag 20 % av technetiumutslippet fra Sellafield . Det var i 2002. Avfallet representerer en potensiell fare for både mennesker og miljøet. Dette i.h.t. rapporten.

Alle ungdomsorganisasjonene i de politiske partiene vil la oljen ligge inntil videre utenfor Lofoten og Vesterålen, og det er jo deres fremtid det gjelder. Men det bryr oljeindustrien seg lite om. Oljeindustrien har ingen troverdighet lenger. I deres verden er det bare penger og makt som gjelder. Det ser ut som vett og forstand ikke er et virkemiddel i hensynet til verken fiskerinæringen eller miljøet, selv om disse står for langt større verdier enn oljeeventyret.

Karl N. Meløysund har mange års erfaring som Nordsjøfisker og fikk som utallig mange andre yrkesutøvere på havet smertelig erfare hva oljeindustriens inntog på fiskefeltene egentlig medførte. Han er meget kritisk til at ikke norske myndigheter har tatt Nordsjøfiskerne på alvor når man har forsøkt å varsle om de mange kritikkverdige forholdene rundt oljeindustri i havområdene på norsk sokkel.

Lofoten bør gå for verdensarvstatus

Miljøvernminister Erik Solheim har igjen vært i Lofoten og diskutert mulighetene for å søke om verdensarvstatus. Det er å håpe at kommunene i Lofoten griper denne muligheten, og tar opp igjen søkeprosessen, slik at forslag til søknad kan diskuteres blant innbyggere, arbeids- og næringsliv før endelig behandling i kommunestyrene

Det hvileskjæret som ble tatt for å avvente rullering av forvaltningsplanen, bør nå avløses av målrettet jobbing. Både fordi verdensarvstatus vil kunne utløse et stort potensiale i regionen, samtidig som det kan tilføre Lofoten nye interessante kunnskapsarbeidsplasser og økonomiske ressurser. Det vil kunne trygge og videreutvikle våre mange lokalsamfunn. Ikke minst ei mer profesjonalisert og helårlig reiselivsnæring, bør vi kunne forvente. Det vil øke lønnsomheten og gi grunnlag for nye investeringer. Verdensarv vil også kunne trygge et framtidig kystfiske i denne regionen, noe som vil komme hele Lofoten til gode.

Det finnes mange gode argumenter for verdensarvstatus for Lofoten og svært få negative. En rekke utfordringer vil vi stå overfor ved forvaltninga av en slik status, men de vil vi ikke komme utenom uansett om vi ønsker å ta vare på det genuine ved Lofoten. Noen argumenterer med mangel på infrastruktur, verneproblemer og ekskludering av nye næringer som olje og gass. Dette mener jeg at det ikke er saklig grunnlag for å hevde. Det er vi som utformer innholdet i søknaden, omfanget av et slikt verdensarvstatusområde, og det vil være kommunene som styrer virksomheten gjennom plan- og bygningsloven. Lofoten trenger bedre infrastruktur, men ikke på grunn av turistene spesielt. Vi har mange turistområder i Norge med langt større besøk og overnattingsdøgn som ikke har bedre infrastruktur enn Lofoten. Hva angår nye næringer og olje/gass så vil fortsatt betydelige deler av Lofoten ligge utenfor verdensarvområdet, samtidig som disse mulighetene ligger så langt fram at vi kan nyte godt av verdensarven i mange år før slike næringer vil by på særlige konflikter.

La oss derfor gripe denne muligheten og omsette den i ny aktivitet og verdiskaping til beste for Lofotens innbyggere og tilreisende. Det vil være lite klokt ikke å utnytte det åpne strategiske vinduet som verdensarven betyr, så får vi ta de utfordringene dette innbærer underveis og som vi trolig uansett måtte forholde oss til. Endelig er det jo slik at verdensarvstatus ikke er noe irreversibelt, men noe vi må gjøre oss fortjent til til enhver tid. Derimot vil olje/gass fort bli en irreversibel situasjon for Lofoten, hvor det ikke er vi som former utviklinga i lokalsamfunnene våre, men eksterne aktører med kortsiktige økonomiske egeninteresser som eneste drivkraft

Ulogiske meningsmålinger

Siden 2006 har det kommet mange meningsmålinger om ja eller nei til oljeboring utafor LoVeSe. Alle har vist flertall mot oljeboring sjøl om dette har variert en del. Det er logisk så lenge man bruker meningsmålinger i form av utvalgundersøkelser. Usikkerheten i undersøkelsene vil variere avhengig av hvor mange som blir spurt/svarer, sammensetningen av utvalget og innhetingsmetode av data.

I OLFs siste undersøkelse som for første gang siden 2006, viste et lite flertall for oljeboring nasjonalt. Men forskjellen på ca. 2% er så liten at usikkerheten rundt tallene er større enn differansen. Derfor vet vi ikke om det er flertall for eller i mot oljeboring nasjonalt i dag. Det som undersøkelsen viser er at andelen som er mot er redusert fra tidligere målinger, mens de som er for er omlag på samme nivå som tidligere. Drt er også flere som ikke vet hva de mener enn tidligere.

OLF har presentert to meingsmålinger om ja eller nei til konsekvensutredning, og begge viser et stort flertall for konsekvensutredning. Dette er brukt kynisk av OLF, mens man forsøkte å skjule resultatene rundt oljeboring eller ikke. Men er det logikk mellom disse to type undersøkelsene. Jeg mener ikke det. Hvis du er imot oljeboring i aktuelle havområder, er det logisk at du gjerne vil ha en utredning som har som formål å åpne disse havområdene for oljeleting. Neppe! Men hvis du er for oljeboring eller fortsatt er usikker, så vil konsekvensutredning være mer logisk. De som er for fordi dette er nødvendig for å starte oljeleting,mens de som er usikre trolig vil vite mer.

Når man får et stort flertall for konsekvensutredning i to meningsmålinger, så skyldes nok dette i all hovedsak at de spurte ikke vet hva konsekvensutredning er eller innebærer og/eller har en annen oppfatning hva det innebærer. Når 45-60 % av de spurte i nord er negative til oljeboring, så vil det umulig være flertall for konsekvensutredning, gitt at alle vet hva de svarer på. Derfor er informasjonen som gis de spurte og hvordan spørsmålet utformes, veldig avgjørende. Jeg har spurt OLF om denne informasjonen, men de gidder ikke svare en gang. Det tolker jeg som at de ikke er interessert i å bli kikket i kortene. Men hvordan kan du ha tillit til en organisasjon som har et overordnet ansvar for oljevirksomheten, når de opptrer så manipulerende som OLF ha avslørt i blant annet denne saken.

OLF tatt med buksene nede

OLF presenterte før jul en meningsmåling om oljevirksomhet i nord. Hovedbudskapet var at 82% av se spurte vil ha konsekvensutredning utenfor LoVeSe. Forrige gang OLF presenterte samme type undersøkelse skrev jeg en kritisk kommentar om hvordan man kan lyve med statistikk. Både informasjon om tematikken og spørsmålenes utforming og introduksjon, er viktig ved slike undersøkelser. Det er velkjent at en del kjøpere av slike meningsmålinger, vil ha full kontroll med spørsmål, materialet og presentasjonsretten. Med denne erfaringen sendte jeg epost til OLF og bad om å få tilgang til materialet i undersøkelsen, men OLF har ikke svart på henvendelsen.
I dag har vi fått vite at andre har også spurt om bakgrunnsmaterialet, men ikke fått dette. Men Dagbladet fikk dette etter påtrykk. Der viser det seg at et flertall av de spurte var mot oljeboring utenfor LoVeSe (noe som har vært tilfelle siden 2006), men denne delen av undersøkelsen hadde OLF utelatt i sin presentasjon. Snakk om manipulering med fakta og sannheten! OLF må føle at de har meget dårlige argumenter i denne saken når de går til slike skritt. Dette må være å bli tatt med buksa nede! Enhver tillit til OLF og Gro Brækken bør være borte nå hos langt flere enn undertegnede.

Kjøttvekta mest synlig

16 edsvorne ordførere fra LoVeSe besøkte Oslo onsdag for å møte statsminister Jens Stoltenberg. Budskapet var klart. Nå må det skjæres igjennom – vi krever konsekvensutredning! Men trenger 16 ordførere reise til Oslo for å overlevere et slikt budskap? Er ikke det å sløse med felleskapets midler eller er både reise og opphold helt eller delvis finansiert av oljeindustrien? Alle som har deltatt i slike møter vet at tida til disposisjon er knapp og det er ikke plass til argumentrekker fra en mengde ordførere. Med de argumenter som er kommet fra delegasjonen i forkant og etterkant av møtet, synes det som om kjøttvekta har vært mest synlig i dette møtet!

Ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad, uttrykker bekymring for et lurvete spill i kampen for eller mot oljeboring utafor Lofoten. En ærverdig tanke hvis det ikke hadde kommet fra den personen og politikeren som har drevet det mest lurvete og skitne spillet i denne saken. Helt siden 2006 har Hugo Bjørnstad seilt under bekvemmelighetsflagget – vi må vite mer, men med god styrefart hele tida mot åpning av havområdene utenfor LoVeSe. Siste seiltur er konsekvensutredning etter petroleumsloven. Underveis har han opptrådt frekt og kynisk som i verdensarvsaken, beskyldt statsråder for å være arrogante og uansvarlige samt pleid omgang med oljeindustrien som en ”ekte kapitalist” og ikke som folkevalgt med særlig bevissthet om integritet. Denne personen beskylder andre for arroganse! Les hans usmakelige tilsvar til Odd-Arne Sanberg og Johs Røde i Lofotposten nylig og bedøm sjøl. Bra at Lena Hamnes så klart uttalte i TV-debatten at denne mannen snakker med to tunger. Det er noe mange andre ser og hører, men beklageligvis synes det som om han er lykkelig uvitende om dette – eller er han det?

Hugo Bjørnstads lurvete spill viste seg tydelig også i debatten om reiselivets holdninger til oljeboring i Lofoten. Undersøkelser Destination Lofoten har gjort blant medlemmene viser overveldende flertall mot oljeboring og spesielt landanlegg. De færreste reislivsbedrifter i Lofoten er medlemmer av NHO, men vedtak i denne organisasjonen blir brukt kynisk av Hugo Bjørnstad for å formidle at reiselivet er for konsekvensutredning. Tydeligere går det vel ikke an å synliggjøre at ordføreren i Vågan er en dreven politiker innen det lurvete spillet, men særlig tillitsvekkende er det ikke for oss andre som bivåner frekkheten og krumspringene fra utsida.

Pinlig forestilling.

Så har vi altså på nytt blitt vitner til en pinlig forestilling i mediene med ordførerne fra Lo-Ve-Se i hovedrollene. Etter å ha vært nøkkelbrikker i et lite demokratisk spill de senere årene reiste altså ordførerne til Oslo og forlangte konsekvensutredninger for de sårbare fiskefeltene utenfor stuedørene våre. KU er nemlig nødvendige for å få åpnet områdene og er dermed trinn 1 for olje i matfatet. Ved en slik prosess er det Oljedirektoratet som både definerer hva som skal utredes og som gjør konklusjonene. Det blir nesten det samme som å la Statoil utrede seg selv.

Forrige gang ordførerne reiste til Oslo endte det med at de såkalte «forundersøkelsene» ble iverksatt og seismiske trykkbølger rammet havmiljøene, fiskere, fiskekjøpere, knoppskytingsbedrifter og kommunekasser i 4 år. Slikt er det vanskelig å finne tilgivelse for, men skyldtes mest sannsynlig manglende kunnskaper. Denne gangen beviser ordførerne at kunnskap er ingen hindring fordi de ikke har fått noe som helst med seg av det som ble resultatet av forrige fadese.

Men det topper seg liksom når man hevder å ha 90% av befolkningen i ryggen og skaper et inntrykk av at befolkningen nordpå ikke vet hva man skal mene om olje i matfatet, ikke skjønner at forvaltningsplanen inneholder store mengder kunnskap, og at nesten alle av oss er så naive at vi ikke skjønner hvilket skittent spill vi ufrivillig blir med på. Hva må søringene tro om oss? Det er nærliggende å tro at store deler av vår sentralpolitiske ledelse og majoriteten av TV-seere tror vi er analfabeter etter dette opptrinnet. Det gjør at selve forestillingen og konsekvensene av den er direkte pinlig for hele landsdelen vår.

Hvor mange er klar over at oljeindustrien har fjernstyring på flere av våre mest sentrale lokalpolitiske ledere i kystkommunene? For det er det oljeindustrien har. LoVe Petro er interesseorganisasjon for oljeindustrien, ledes av tidligere ordførere og er i et samrøre mellom disse og nåværende ordførere tildelt mange millioner i støtte i form av RDA-midler av Vesterålen regionråd og Lofotrådet. LoVe Petro mottar samtidig store beløp av oljeindustrien for å gjøre jobben for dem. Denne organisasjonen er det altså som har betalt middager og reiser for ordførerne hit og dit for å få mer «kunnskap» og som inviterer oljeselskapene inn i regionene med sine «sannheter». Sammensausing, kameraderi og forfordelinger florerer fritt.

Jeg får stadig høre at «nå må du ikke skjemme deg ut igjen!» Denne gangen slipper jeg det fordi våre ordførere helt fint klarer det for meg. Jeg blir jeg rett og slett forbannet når jeg tenker på det! Jeg mener – kan godt være at jeg ikke forstår det samme som ordførerne mener at de forstår så mye bedre enn meg, men dersom jeg ønsker at Stoltenberg skal få vite om det så forbeholder jeg meg retten til selv å reise ned og fortelle han om mine begrensninger! Lurer på om jeg i så fall kan få reisestøtte fra regionrådet!

Olje i «Lofoten» er den største og viktigste saken for Nord-Norge på uminnelige tider. Vellykkede gytinger her angår bærekraftige næringstrukturer og utvikling langs hele norskekysten fra Vestlandet til Øst-Finnmark. Olje på disse viktige fiskefeltene er en prinsippsak som ikke bare inkluderer kystbefolkning og hevdvunnede rettigheter i kystmiljøene her nord, men som faktisk også griper inn i urbefolkningers rettigheter. Saken er veldig mye større enn Altasaken var, og det bør sentrale politikere nå være oppmerksomme på.

Hvor lenge skal da denne samrøren mellom oljeindustrien, LoVe Petro og ordførerne få lov til å inkludere de fleste av oss i sitt urene og udemokratiske lurespill for en skitten framtid? Og ønsker vi at ordførerne skal få lov til å reise til Oslo på vegne av oss flere ganger?

Bjørnar Nicolaisen, Andøya.

Vi må utnytte mulighetene

Dette skriver adm. direktør Morten Støver i Nordlandsbanken i en kronikk i AN tirsdag 28. desember. Er dette et allmenngyldig utsagn, Morten Støver, eller er det betinget av en del forbehold? Mener du, som leder en stor forretningsbank, at man for eksempel skal gamble mest mulig i håp om den store gevinsten eller vil du argumentere for å tenke konsekvens? Jeg vil anta at du aldri hadde vært banksjef i NB hvis du forsvarte ovennevnte eksempel.

Dermed mener jeg banksjefen befinner seg på litt tynn is i sin kronikk, for diskusjonen om olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler i all hovedsak om konsekvens. Da ikke i form av konsekvensutredning, som banksjefen tilsynelatende hyller, men konsekvensene av å utvinne olje og gass på en meget smal kontinentalsokkel, nær kysten, midt i det mest intensive fiskeriområdet og de mest sårbare havområder i Norge og Nord-Europa. Dette er jo gambling både med natur og miljø, lokalsamfunn, fiskeri- og reiselivsnæring i aktuelle områder. Men kanskje denne gamblinga er helt i orden fordi noen få kan tjene mye , mens mange andre vil kunne tape mye eller alt? Er banklogikken blitt så kortsiktig i en bank som langt på veg er bygd opp på fiskerinæringa i nord?

Med å gripe mulighetene olje og gass kan gi på kort sikt, velger man jo bort andre muligheter som både kan ha stort potensiale og være langt mer bærekraftig. Norge har en begrenset mengde prosess- og ingeniørkompetanse som i dag i stor grad er knyttet til olje- gassvirksomhet direkte eller indirekte. Jo lenger denne kompetansen låses til i all hovedsak olje/gass, desto flere alternative muligheter vil gå tapt. Jeg tenker spesielt innen miljøteknologi og fornybar energi. Oljehistorikeren Helge Ryggvik har i flere foredrag pekt på det faktum at oljealderen i Norge med dagens aktivitetsnivå kun vil vare 1,3 år lenger hvis eventuelle forekomster utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja utnyttes. Det illustrerer på en god måte realitetene i denne saken i motsetning til retorikken om at landsdelen og Nordlands framtid ensidig er avhengig av olje-/gassvirksomhet utenfor kysten vår.

Framlegging av ny og oppdatert informasjon gjennom Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet sammen med tilleggsrapporter, utgjør flere tusen sider med delvis ny kunnskap og konsekvensvurderinger fra en rekke fagetater og forskningsinstitusjoner. Denne kunnskapen synes ingen av oljetilhengerne å bry seg om, bare den som ennå ikke er produsert. Hvordan en konsekvensutredning etter petroleumsloven på noen få hundre sider, det meste data fra materialet som alt foreligger, men redigert og styrt av oljenæringa selv, kan gi oss bedre og mer kunnskap, er vanskelig å forstå. Hvis man sammenligner Konsekvensutredningen for det nordlige Norskehavet fra tidlig på dette tiåret, med materialet i Forvaltningsplanen, så bør enhver se hulheten i kravet om konsekvensutredning nå, Nei, Morten Støver, vær ærlig å si sannheten. Uten konsekvensutredning – ingen oljeboring i følge dagens lovverk. Derfor er denne viktig, ikke for å gi ny kunnskap og for å kunne gjøre faglige og politiske avveininger. De gjøres langt bedre gjennom Forvaltningsplanen.

Jeg er derimot enig med banksjefen i at vi trenger flere sterke kompetansemiljøer i landsdelen for å kunne utnytte alle de mulighetene vi har her i nord, men vil påpeke at de kompetanse-miljøene vi allerede har bygd opp i løpet av 30-40 år, i all hovedsak er kommet av ikke oljerelaterte grunner. At sterk nasjonal økonomi grunnet olje har gjort dette enklere er innlysende, men dette gjelder alle våre kompetansemiljøer og ikke bare her nord. Så må vi ikke glemme at det er få som argumenterer for å stanse olje- og gassvirksomheten, men at noen områder er for verdifulle på grunn av andre verdier som vi verdsetter høgt. Med økende realpris på olje, vil det også være gode økonomiske grunner for en mer forsiktig utvinning av olje og gass. På samme måte som at fast eiendom har vært et godt investeringsobjekt i Norge de siste tiårene. Så la oss ønske oss alle sammen et oljefritt nytt år i LoVeSe.

Du skal høre mye..

I forbindelse med åpninga av fylkestinget i Mo i Rana i høst, hilste ordføreren i Rana, Geir Waage, fylkestinget på tradisjonelt vis. Der understrekte han at Helgeland hadde mistet 6000 innbyggere de siste årene og at det var behov for et nytt løft for regionen, for å snu den negative befolkningsutviklinga. I nyhetene i dag gjentok Geir Waage det samme resonnementet. Nå som den gang, var det ett tiltak som kunne få til et slikt løft, nemlig ny flyplass på Helgeland som kunne serve SAS og Norwegian.

Helgeland har hatt oljevirksomhet siden 1985 og industrien på Helgeland er leverandører til oljeindustrien både i Norskehavet og i Barentshavet. Men faktum er altså at befolkningen på Helgeland synker på samme måte som i Lofoten og Vesterålen uten oljevirksomhet! På Helgeland er det ikke olja som skal snu en negativ befolkningsutvikling, men en storflyplass, mens i Lofoten, Vesterålen og Senja er det kun olja som kan snu befolkningsutviklinga. Er det en logisk brist et eller annet sted her? Unnskyld, jeg bare undrer..

Fiskeridirektør Liv Holmefjord sår tvil.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord er sitert i Fiskeribladet Fiskaren 06.09.2010. I følge bladet har hun på en fiskerikonferanse i Herøy uttalt at ”landet trenger pengene seismikk er med på å gi, og seismikk er en helt legal aktivitet som vi må ta hensyn til”. Vi forutsetter at Liv Holmefjord er korrekt sitert i Fiskeribladet Fiskaren.
Andøy Fiskarlag tillater seg å minne fiskeridirektøren om hvilken oppgave hun er satt til å gjøre:

”Fiskeridirektoratet skal bidra til å oppfylle Fiskeri- og kystdepartementets overordnede mål, som er å sikre rammebetingelsene for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring samt annet marint basert næringsliv.” (Hentet fra direktoratets hjemmeside om visjon, mål og rolle.)

Samtidig ønsker vi å påpeke at Havressursloven sier følgende i § 24 om reglar om aktsemd:

”Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut, skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare. Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd.”

Vi minner i tillegg om at Havforskninginstituttet slår fast at seismikk skremmer fisk i alle retninger utover til minst 18 nautiske mil (= ca. 33 km) ifølge en rapport av 1992.
Etter uttalelsen til fiskeridirektøren slår vi fast følgende:

1. Fiskeridirektøren sår tvil om hvorvidt hun har forstått hvilke oppgaver hun er satt til å
utføre.

2. Fiskeridirektøren tar ikke inn over seg at aktører på havet er underlagt norsk lov og at
aktører som sorterer inn under hennes eget direktorat (fiskere) har juridisk forrang på
fiskefeltene.

3. Gjennom sin uttalelse tøyer fiskeridirektøren direktorats formål og loven til fordel for et
konkurrerende direktorat som med sin store og meget aktive lobby og sine utallige
informasjonsdirektører så absolutt er i stand til å ivareta sine egne interesser på alle
plan.

Fiskeridirektøren bør heller ikke glemme at den dagen Norges oljeeventyr er over trengs det fornybare ressurser som kan holde liv i kystbefolkningen, kystbaserte næringer og hennes eget direktorat med sine mange byråkrater. Og la oss da sammen håpe at det den dagen ennå finnes friske marine ressurser langs kysten som ikke er gått fløyten, og som på en bærekraftig måte fortsatt kan høstes for en verden full av mennesker som skriker etter mat.

Styret i Andøy Fiskarlag.

Ekspertuttalelser om olje.

Kristin Halvorsen uttalte at en måtte lære av oljekatastrofen i Mexicogulfen, og skrinlegge alle planer om oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for godt. Dette fikk en av arbeiderpartiets oljesmurte politikere til å gå ut i media, og indignert frabe seg at noen slo politisk mynt på oljeutslippet der vest. ”Dette har overhodet ingen relevans for norske forhold”, slo politikeren fast, ”for sannsynligheten for at noe slikt skal skje igjen, er så forsvinnende liten at vi helt sikkert kan glemme at katastrofen i Gulfen har hendt.”

Jeg ble sittende og fundere over hvor jeg hadde hørt noe slikt gedigent tullprat før. Og omsider kom jeg på det – den svenske komikeren Tage Danielssons monolog ”Sannolikhetsteorin”. Danielsson skrev denne ”ekspertuttalelsen” med basis i alle bagatelliseringene og bortforklaringene som atomkraftindustrien lanserte etter reaktorulykken i Harrisburg i 1979. Jeg har skiftet ut Harrisburg med Mexicogulfen. Det er forresten ganske forbausende hvor godt denne teksten passer til ethvert tilfelle der boklærte eksperter påstår at deres teoretiske sannsynlighetsberegninger er langt mer pålitelige enn virkeligheten.

Sannsynligheten for oljekatastrofer. Etter Tage Danielssons ”Sannolikhetsteorin”: ”Sannsynlighet, det betyr noe som ligner sannheten. Men riktig like sant som sannhet er det ikke, selv om det er sannsynlig.”

Det er imidlertid ikke i alle sammenhenger vi har tilgang på absolutte sannheter, og da må vi nøye oss med sannsynlighetsberegninger. Det kan man kanskje beklage, da slike beregninger ofte har en tendens til å ha en noe lavere kvalitet enn sannheter. De er ikke alltid like pålitelige.
Sannsynlighetsberegninger har for eksempel en tendens til å være svært forskjellige før og etter. Jeg kan jo nevne at før Mexicogulfen, så var det jo ytterst usannsynlig at en slik katastrofe skulle inntreffe, men straks det hadde hendt, så ble det plutselig så hundre prosent sannsynlig at det nesten var sant at det hadde hendt. Men bare nesten sant. Det som hendte i Mexicogulfen var jo så utrolig usannsynlig at egentlig har det nok ikke hendt.

Nå går jo nesten hele regjeringen og opposisjonen, oljeselskapene, fylkespolitikerne og ordførerne i Lofoten og Vesterålen og venter på å få vite om det som hendte i Mexicogulfen har hendt eller ikke, så de kan bestemme seg for om oljeboring i Lofoten er så farlig som det vil være hvis det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte. Og man skjønner jo godt at de er i tvil, for en slik ulykke som den som hendte i Mexicogulfen inntreffer jo, i følge alle sannsynlighetsberegninger, bare en eneste gang på mange tusen år, og da er det i alle fall ikke trolig at den har hendt allerede nå, det er jo mye mer sannsynlig at den heller har hendt noen tusen år fram i tid. Og da kommer jo saken i et helt annet lys.

Og så er det jo også det at om det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte, mot formodning, så er jo sannsynligheten for at det skal hende en gang til, den er jo så uhørt latterlig knøttliten, at på sett og vis kan man si at det var nesten bra at det som hendte i Mexicogulfen hendte, om det nå gjorde det. Jeg mener, da kan man jo nesten helt sikkert si at det ikke kommer til å hende igjen. I hvert fall ikke i Mexicogulfen. Trolig ikke, i hvert fall. Risikoen for at noe slikt skulle hende igjen, er jo så liten at man helt kan se bort fra den. Det vil si at den ikke finnes, bare bittelite.

Nå er dette en ganske vanskelig materie for den gemene hop, derfor kan man ikke høre på diverse sammenraskede fiskere, oljemotstandere og naturvernere. Folk flest tenker på sitt primitive vis at det som hendte i Mexicogulfen virkelig har hendt. De tar det som – en sannhet! De har ikke den nødvendige faglige bakgrunn til å innse at når en sak ikke er sannsynlig, da kan den jo i enda mindre grad være sann. De har jo lært av sine foreldre at man alltid skal si sannheten. Vi må vise at vi har kommet lenger i utviklingen, og lære den oppvoksende slekt å heller snakke om sannsynligheten! Slik at de innser at det som hendte i Mexicogulfen, aldri kan hende her, etter som det heller ikke kunne hende der, hvilket jo hadde vært langt mer sannsynlig, særlig med tanke på at det var akkurat der det hendte!

Kjell Arne Larsen, Inndyr.

Framtid i nordområdene.

Stortingspolitiker Torbjørn Røe Isaksen (H) tar feil når han sier at tiden jobber for olje i nord. De siste 3-4 årene har vi bevist at tiden faktisk jobber mot olje i sårbare havområder. Dette skjer fordi det norske folk har fått ny informasjon om oljevirksomheter og de mange negative konsekvensene som følger med på lasset.

I årene som kommer vil kravet om innsyn forsterkes, og da vil det bli avdekket mange forhold som industrien inntil nå har klart å skjule. Det kommer til å komme penger på bordet til en bredere og mer intensiv forskning på hva som egentlig er situasjonen i Nordsjøen og oppover norskekysten og hvorfor den er slik. Resultatene kommer til å bidra til økt motstand mot hasardspill i nord.

De livgivende havområdene i nord er blitt hardt presset de senere årene. Ikke minst kommer dette presset fra en havgående fiskeflåte som mister sine fiskefelter i sør. Dersom oljeindustrien får fortsette å ture fram som den vil så vil stadig flere fiskefelter bli ulønnsomme for fiskerier. Et troverdig scenario er at framtiden da kan bli at de store fiskestammene forsvinner fra norskekysten, og vi må langt opp i polhavet for å drive fiske. Dette er dessverre den utviklingen vi fiskere ser for oss dersom ikke oljeindustrien nå blir stoppet i nord.

Skal oljeindustrien få fortsette å utvikle seg i nordområdene slik vi har sett til nå, så kommer fiskeriene til å bli ulønnsomme fordi drivstofforbruket øker dramatisk når man må langt til havs for å finne drivverdige forekomster av fisk. Samfunnet vårt er ikke tjent med en flåte som må subsidieres for å kunne overleve slik som situasjonen er for den havgående trålerflåten. Samfunnet vårt er heller ikke tjent med at grunnlaget for bosetning langs kysten blir borte – altså verdiskapningen.

Og mat må vi alle ha.

Jeg tror det er på høy tid at også Høyrepolitikere setter seg ned og tenker over hvilke næringer vi er helt avhengige av i framtida. Altså basic thinking.

Vi har fiskeressursene ennå. Det største problemet i nord er at rettighetene til fiskeressursene er i ferd med å forsvinne over på sør-norske hender. Dette utarmer kystsamfunnene, og mange framstående politikere i nord ser olje som eneste redningen. Slippes oljeselskapene inn da, så dobles de negative effektene for kystsamfunnene fordi det er umulig å drive lønnsomt fiske når det foregår oljeaktiviteter på fiskefeltene. Dette har vi fiskere bevist de 3 siste årene.

Staten må kjøpe rettighetene tilbake og fordele dem på nytt i kystsamfunnene i nord. Samtidig må politikerne i kystkommunene i nord innse at dersom vi alle skal tjene en halv million i året, så er det begrenset hvor mange folk som kan bekle kystlandskapet uten at vi tar knekken på våre naturressurser enten de er fornybare eller fossile. Med andre ord – vi skal egentlig ikke være så mange her ute i kystkommunene.

Framtiden i nordområdene er produksjon av evig fornybare matressurser og videreforedling av disse i kystsamfunnene. Dette vil skape grunnlag for veldig mange supplerende næringer slik det alltid har gjort.

Slik det nå er så er Nord-Norge en råvareleverandør til kysten i sør og kinesiske fiskeforedlingsbedrifter. Dersom Norge mener noe med sitt klimaengasjement, så skal kortreist mat være en vinner i årene som kommer og trålerflåten må da bort. Vi bør også fjerne Røkke fra Ant-Arktis hvor han stjeler maten til pingvinene og lager luksusprodukter til mennesker (kosttilskudd til idrettsstjerner).

Og vi må slutte å fortelle våre ungdommer at olje og høyteknologiarbeidsplasser er framtida. Det skaper forventninger som samfunnet vårt ikke kan innfri. Få oljefilmen bort fra øynene og møt realitetene på en jordnær måte. Det er slik vi til alle tider har kunnet overleve her nord.

Uttalelse fra Andøy Fiskarlag. (24.04.2010)

Vesterålen Regionråd har 23.04.2010 vedtatt å gå inn for konsekvensutredninger om oljevirksomheter på fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII + Troms II).

Andøy Fiskarlag mener at regionrådet i Vesterålen har ignorert viktig informasjon i rapportene som er lagt fram i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Man har også oversett vedtak i både Norges Fiskarlag, Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag om at sameksistens er umulig i disse områdene.

Regionrådet overser i tillegg det faktum at fiskeriene er den viktigste næringen i regionen og at kystfiskeriene alene er en garantist for bosetting i mange av våre lokalsamfunn.

Vesterålen Regionråd setter på denne måten flere tusen arbeidsplasser i fare, skaper stor usikkerhet i næringer tilknyttet fiskeriene, hindrer nyetableringer innen fiskerirelaterte yrker i regionen, nedprioriterer matproduksjon og bidrar til å svekke økonomien i kommunene i de 3 regionene.

Vil Ap kneble Lofoten?

Forrige helg vedtok Oslo Arbeiderparti varig vern av Lofoten mot oljevirksomhet.
Venstresiden i Oslo prøver nå å kuppe en av de viktigste sakene for Nord-Norge, uten å la lokaldemokratiet få komme til ordet.
Det vitner om frekkhetens nådegave når Ap i Oslo slår seg sammen med Natur og Ungdom og gir inntrykk av å si nei på vegne av alle oss som faktisk bor i Lofoten og Vesterålen.

Tenk om det motsatte var tilfellet, og Lofoten hadde vedtatt varig vern av Bjørvika av hensyn til miljøet og aktiviteten i området. Da skulle det blitt bråk.

Konsekvensene av et ja eller nei til oljevirksomhet vil ha stor betydning for verdiskaping og arbeidsplasser i regionen vår i flere tiår fremover. Derfor er det trist å se hvordan Lofotens merkevare blir rått utnyttet som symbol i en nasjonal debatt.

Samfunnet vårt er allerede drastisk endret av regjeringens politikk. Vår historiske næringsstruktur innen fiskeriene er i ferd med å bli borte.
Fiskere rundt århundreskiftet var sterkt imot innføring av båtmotoren fordi en mente å vite at det ville skremme bort fisken..
Et gammelt ordtak sier at krig er for viktig til å overlates til generalene – Er samfunnsutviklingen og oljedebatten i Lofoten for viktig til at kun fiskere og politiske ideologer på venstresidens særinteresser skal høres i den offentlige debatt?
Verneperspektivet går nå foran behovet for utvikling av moderne arbeidsplasser til ungdom som i dag flytter fra distriktet. Teknologiutvikling og sameksistens har gitt resultater langs hele kysten i generasjoner. Det er ingen grunn til å tro at vi ikke kan få til dette også i Lofoten og Vesterålen, eventuelt også med olje og gassvirksomhet.

Det offentlige ordskiftet i denne saken avslører et alvorlig demokratisk underskudd.
En konsekvensutredning vil bare bety mer kunnskap, og at lokale myndigheter for første gang vil få anledning til å si sin mening i saken.
For kort tid siden sa Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen nettopp dette til VG. Da ble han raskt skutt ned av regjeringskameratene Sv og Sp. Dette skulle man jo ikke ha noe av.
Det er stort flertall i Stortinget for en konsekvensutredning av oljevirksomhet, men samtidig en reell fare for at politisk taktikkeri i regjeringen lar ideologi gå foran demokrati. SVs elendige resultat i Nord-Norge ved Stortingsvalget burde være et klart signal om hva velgerne mener. Likevel risikerer landsdelen nå å bli brukt som trøstepremie på bakrommet i regjeringskvartalet.

Oljeselskapene tyter oss ørene fulle om de enorme verdiene her i Lofoten. Man kan jo bli litt svett av å høre om halve oljefond og hvor mye vi er verdt. Nå er det på tide at industrien utfordres til å vise at de mener alvor.

Det kan bare skje gjennom en konsekvensutredning som stiller klare krav til hvordan oljeaktiviteten skal drives i regionen. Selskapene må vise hvordan de i praksis har tenkt å sørge for at mer av verdiskapingen kommer lokalsamfunnene til gode enn det vi har sett så langt, og hvordan de skal sørge for sameksistens med fiskeriene.
Vi som ordførere og folkevalgte har et ansvar for å ivareta lokale interesser og verdiene for neste generasjon. Da trenger vi fakta på bordet.

Forvaltningsplanen som legges frem av miljøvernminister Erik Solheim handler først og fremst om miljø og naturforvaltning. Det er bare en konsekvensutredning etter petroleumsloven som vil si noe om muligheter og risiko i et helhetlig samfunnsperspektiv.
Spørsmålet nå er om regjeringen vil sørge for at også de lokale myndighetene blir hørt før Stortinget fatter et endelig vedtak. Eller har virkelig ikke lokaldemokratiet noen verdi i denne saken?

Grønne gratulasjoner til Folkeaksjonen oljefritt LoVe

Miljøpartiet De Grønne sender dikterisk bursdagshilsen til Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen som fyller ett år søndag 17. januar. Les hele saken nå!