Viser arkivet for stikkord seismikk

Den norske modellen.

*I verdens rikeste land skulle man kanskje tro at våre forsknings – og utdanningsinstitusjoner rangerte i toppen på verdensbasis, men slik er det altså ikke. Vårt største universitet ligger på omtrent hundre-og-noen-og-syttiende-plass mens universitesledelse og politikere river seg i håret og ikke forstår bæra av hvorfor det er slik. De siste ukene kan ha gitt noen av svarene på det. Les mer…

SPE Northern Norway & Petro Arctic Petroleumsseminar, Harstad 17 september

SPE Northern Norway og Petro Arctic inviterer til Petroleumsseminar i tre deler på Høgskolen i Harstad og på Thon Hotel Harstad/Hoelstuen tirsdag 17 september. Her vil du få muligheten til å bli kjent med “gamle” og “nye” selskaper i regionen før SPE-foredraget senere samme dag.

Seminaret er gratis, men vi ønsker at du melder deg på. Hvis du vil delta på middag på Hoelstuen, koster det 100 kroner.

Påmelding her

Del I:

Kl 11:30 Petro Arctic ønsker velkommen, Kurt Jørgensen

Kl 11:45-12:15 “Status på nord-norsk sokkel”, TBA, Statoil ASA Harstad

Kl 12:15-12:45 Det Norske gir oss en oppdatering, Terje Solheim, Daglig Leder, Det Norske ASA Harstad

Kl 12:45-13:15 “Mulighetsvinduet”, Trond S. Hansen, Banksjef, DNB ASA Harstad

Kl 13:15-14:00 Kaffe/Mingling

Del II, Underskogen – Hvem er de?:

Kl 14:00 I denne delen av programmet skal vi bli bedre kjent med noen nye og kjente ansikter og bedrifter. De får 15 minutter hver.

OTT – Onsite Treatment Technologies AS, Ole Dagfinn Jensen

Bedriftskompetanse AS, Frank Robert Skogli

What if AS, Kjetil Odin Johnsen

NLI AS, Kurt Myklebust

Nordnorsk Skipskonsult AS, Thomas Myhre

“Digital Advantages in Seabed Monitoring Solutions”, John Even Lindgård, Vice President, OCTIO AS

Del III, Faglig påfyll og middag i regi av SPE Northern Norway:

Kl 19:30-20:00 Sosial samling på Thon Hotellet (6 etg)

Kl 20:00 Hani Al-Khalifa fra Saudi Aramco deler sin internasjonale erfaring rundt temaet: «Produced Water Re-Injection: Flexibility vs. Efficiency» http://www.spe.no/harstad/index.cfm?id=383734

Ca kl 21:00 Middag på Hoelstuen.

Petro 2013

Oljekonferansen du ikke må gå glipp av!

Tiden er inne!

  • Veien mot nord
  • Hvem skal vi stemme på? Politisk debatt
  • Fundamentene for fremtidig vekst
  • Skråblikk

På konferansen blir det høyaktuelle foredrag av statsråd, toppledere i oljeselskaper, Oljedirektoratet , samt representanter fra leverandørindustrien.

Vel møtt i Harstad – oljebyen i nord – onsdag 28. august og torsdag 29. august!

Info og påmelding:

Dato:
28.-29.August 2013

Sted:

Rica Hotell Harstad, dette må bestilles av konferansedeltaker. Info:

E-post: resepsjon.gnh@nordic.no

Telefon: 77003000 Oppgi bookingkode: Petro

Program:

Klikk her for å laste ned program

Klikk her for å se mer info

Påmeldingsfrist: 15.august 2013 – for påmelding klikk her (og deretter velg fane “påmelding”)

Konferansepris:

  • NPF medlem: NOK 5.250,- + 25% MVA
  • Andre deltakere: NOK 5.950,- + 25% MVA
  • Studenter: Kr 950,- inkluderer 2 lunsj og kaffepauser (ikke middag)

Arrangør:

NPF – avdeling Harstad og de andre NPF avdelingene i Nord-Norge.

LoVe Petros paneldebatt på Sortland 16.04.2013

Stemningen under LoVe Petros årsmøte på Sortland 16.04.2013 ble nok ikke som forventet takket være at mange motstandere av olje i LoVeSe viste sine ansikter og ikke minst sine stemmer. FrP’s Siv Jensen fikk muligens en anelse om at det likevel kanskje ikke er særlig stor entusiasme i lokalbefolkningen for olje på fiskefeltene. Les mer…

Om J. P. Barlindhaugs rollespill på kysten.

Den siste tiden har industriherren J. P. Barlindhaug gjort nye innspill for å få olje på fiskefeltene i nord. Han sitter som styreformann i North Energy, oljemyggen som fremstiller seg selv som «the good guys» bare fordi de er tuftet på privatiserte kraftlagpenger fra Nord-Norge. Men han har mye grums på samvittigheten.
Les mer…

Ran på høylys dag - igjen.

Statoil har nylig gjort et nytt funn utenfor Finnmarkskysten. Mange næringslivsledere og store deler av den politiske ledelsen i nord tror man kan presse oljeselskapene og forventer en økonomisk vår nordaførr med oppblomstring av lokalt næringsliv. Men Statoil skal ikke ilandføre noe som helst sier de. Selskapet skal laste oljen ombord i tankerne fra bøyer ute i havet og frakte den ut av landsdelen, og kanskje legger de igjen noen smuler til oss slik at vi holder sånn passelig kjeft mens vi blir ranet på høylys dag igjen. For det er ikke første gang og det blir helt sikkert ikke siste gang så lenge naiviteten råder i nord.

Les mer…

Medaljens bakside

Den erfarne nordsjøfiskeren Karl N. Meløysund skriver i dette innlegget om hvordan 40 års oljevirksomhet i Nordsjøen har ført til giftige og farlige utslipp av radioaktivt avfall:

Det er med stor interesse jeg leser i Fiskeribladet Fiskaren at søkelyset nå rettes mot de tidligere tilslørte fakta om oljeindustrien’s førti års virksomhet i Nordsjøen. Jeg har selv erfart hvordan fakta både forties og sensureres av oljeindustriens medhjelpere.

Når Fiskeribladet Fiskaren av 28 sept. d.å. opplyser at de opptil 26 m. høye kakshaugene i Nordsjøen inneholder miljøfarlige stoffer, ja da nærmer man seg sannheten. Men hvorfor gir man ikke de miljøfarlige stoffene sitt rette navn??

Stor honnør til Fiskeribladet Fiskaren av 30 sept. d.å. som i lederen går såpass klart ut med at her har og skjer det uakseptable ting, sitat: Det har vært førti år med farlige utslipp fra oljeindustrien. Giften som ennå finnes i bunnsedimentet, sitat slutt.

GIFTEN HETER NEMLIG RADIOAKTIVT AVFALL.

I rapporten ” Radioaktivt avfall fra oljevirksomheten ” utarbeidet av Bergfald & Co as på oppdrag fra NOR Engineering Miljø as i 2002 står det følgende:

”Oljeproduksjonen i Nordsjøen fører til at det dannes store mengder lavradioaktivt avfall. Disse stoffene er skadelig dersom de kommer inn i kroppen, for eksempel via mat, og vil kunne gi kreft eller skade på arvestoffet. Forbindelsen representerer tilsvarende fare for planter eller dyr de måtte komme i kontakt med. Stoffet har svært lang halveringstid, og må lagres i flere tusen år før de blir ufarlige. I dag ligger det radioaktive avfallet midlertidig lagret på oljebasene (kakshaugene) i påvente av en endelig løsning.” Noe nå også Fiskeribladet Fiskaren dokumenterer.

Rapporten viser videre at mengden av radioaktive stoffer som pumpes opp fra olje og gassbrønnene i Nordsjøen øker hvert år. Det samlede utslippet av radioaktive stoffet fra olje og gassektoren utgjør om lag 20 % av technetiumutslippet fra Sellafield . Det var i 2002. Avfallet representerer en potensiell fare for både mennesker og miljøet. Dette i.h.t. rapporten.

Alle ungdomsorganisasjonene i de politiske partiene vil la oljen ligge inntil videre utenfor Lofoten og Vesterålen, og det er jo deres fremtid det gjelder. Men det bryr oljeindustrien seg lite om. Oljeindustrien har ingen troverdighet lenger. I deres verden er det bare penger og makt som gjelder. Det ser ut som vett og forstand ikke er et virkemiddel i hensynet til verken fiskerinæringen eller miljøet, selv om disse står for langt større verdier enn oljeeventyret.

Karl N. Meløysund har mange års erfaring som Nordsjøfisker og fikk som utallig mange andre yrkesutøvere på havet smertelig erfare hva oljeindustriens inntog på fiskefeltene egentlig medførte. Han er meget kritisk til at ikke norske myndigheter har tatt Nordsjøfiskerne på alvor når man har forsøkt å varsle om de mange kritikkverdige forholdene rundt oljeindustri i havområdene på norsk sokkel.

Lofoten bør gå for verdensarvstatus

Miljøvernminister Erik Solheim har igjen vært i Lofoten og diskutert mulighetene for å søke om verdensarvstatus. Det er å håpe at kommunene i Lofoten griper denne muligheten, og tar opp igjen søkeprosessen, slik at forslag til søknad kan diskuteres blant innbyggere, arbeids- og næringsliv før endelig behandling i kommunestyrene

Det hvileskjæret som ble tatt for å avvente rullering av forvaltningsplanen, bør nå avløses av målrettet jobbing. Både fordi verdensarvstatus vil kunne utløse et stort potensiale i regionen, samtidig som det kan tilføre Lofoten nye interessante kunnskapsarbeidsplasser og økonomiske ressurser. Det vil kunne trygge og videreutvikle våre mange lokalsamfunn. Ikke minst ei mer profesjonalisert og helårlig reiselivsnæring, bør vi kunne forvente. Det vil øke lønnsomheten og gi grunnlag for nye investeringer. Verdensarv vil også kunne trygge et framtidig kystfiske i denne regionen, noe som vil komme hele Lofoten til gode.

Det finnes mange gode argumenter for verdensarvstatus for Lofoten og svært få negative. En rekke utfordringer vil vi stå overfor ved forvaltninga av en slik status, men de vil vi ikke komme utenom uansett om vi ønsker å ta vare på det genuine ved Lofoten. Noen argumenterer med mangel på infrastruktur, verneproblemer og ekskludering av nye næringer som olje og gass. Dette mener jeg at det ikke er saklig grunnlag for å hevde. Det er vi som utformer innholdet i søknaden, omfanget av et slikt verdensarvstatusområde, og det vil være kommunene som styrer virksomheten gjennom plan- og bygningsloven. Lofoten trenger bedre infrastruktur, men ikke på grunn av turistene spesielt. Vi har mange turistområder i Norge med langt større besøk og overnattingsdøgn som ikke har bedre infrastruktur enn Lofoten. Hva angår nye næringer og olje/gass så vil fortsatt betydelige deler av Lofoten ligge utenfor verdensarvområdet, samtidig som disse mulighetene ligger så langt fram at vi kan nyte godt av verdensarven i mange år før slike næringer vil by på særlige konflikter.

La oss derfor gripe denne muligheten og omsette den i ny aktivitet og verdiskaping til beste for Lofotens innbyggere og tilreisende. Det vil være lite klokt ikke å utnytte det åpne strategiske vinduet som verdensarven betyr, så får vi ta de utfordringene dette innbærer underveis og som vi trolig uansett måtte forholde oss til. Endelig er det jo slik at verdensarvstatus ikke er noe irreversibelt, men noe vi må gjøre oss fortjent til til enhver tid. Derimot vil olje/gass fort bli en irreversibel situasjon for Lofoten, hvor det ikke er vi som former utviklinga i lokalsamfunnene våre, men eksterne aktører med kortsiktige økonomiske egeninteresser som eneste drivkraft

Tom Tobiassen må gå øyeblikkelig.

Uttalelse fra Andøy Fiskarlag 21.02.2011.

Andøy Fiskarlag har siden 2007 arbeidet intensivt for å sikre Nordland Fylkes Fiskarlags medlemmer sine interesser i forbindelse med planlagte oljevirksomheter på de kystnære fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er en jobb som sekretariatet i NFF og lederen i NFF i utgangspunktet skulle gjøre for oss. Lederen har istedet sådd tvil om årsmøtevedtak om olje og uttalt seg slik at våre industrielle motstandere har fått vann på mølla og kan framstille det som om at NFF er på gli, og at «sameksistens» mellom fiskeri og olje er mulig utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne uholdbare situasjonen har vedvart de 3 siste årene og er stikk i strid med årsmøtevedtak av 2008, 2009 og 2010.

Vårt lokallag har kommet med flere innspill til lederen i NFF i perioden 2007-2010 hvor vi har signalisert at vi ikke var ute etter å skifte han ut dersom han uttalte seg i tråd med vedtakene i NFF i oljesaka. Vi fant det likevel riktig allerede i 2009 å fremme mistillit mot formannen i NFF og resten av styret fordi styret hadde vedtatt anbefaling av en omstridt frikjøpsordning framsatt av oljedirektoratet istedet for å anbefale medlemmene å fortsatt drive sin lovlige aktivitet på sokkelen. Men vi satte fokus på saken, og med lederens og resten av styrets lovnader om bot og bedring stemte vi for å la nåde gå før rett.

Lederen i NFF har etter årsmøtet i 2009 fortsatt med sine tvetydige uttalelser, og dette har påført Nordland Fylkes Fiskarlags omdømme og troverdighet ubotelig skade over tid. Sist i forbindelse med at han støttet et annet styremedlem i NFF sitt syn da han på eget initiativ framsatte en kravliste til oljeindustrien uten godkjenning i eget lokallag. Kravlisten bidro i tillegg til å så tvil om årsmøtevedtak fattet i NFF. Vedkommende styremedlem tok heller ikke kontakt med de lokallagene han representerer før behandlingen av mistillit mot Tobiassen i NFF’s styre. Slik vi har forstått det erklærte verken Tobiassen eller det nevnte styremedlemmet seg inhabile da tilliten til lederen skulle vurderes i styret. Tobiassen har dermed gjennomført et styremøte med kun en sak på sakslisten, og vedtaket er ugyldig på grunn av habilitetsspørsmålet til 2 av styremedlemmene.

Styret i Andøy Fiskarlag mener lederen i NFF’s uttalelser er med på å latterliggjøre vår organisasjon og organisasjonens medlemmer både i organisasjonssammenheng og privat. Hans kontroversielle uttalelser underminerer vår organisasjon fordi mange medlemmer truer med å melde seg ut som følge av hans opptreden og agenda på tvers av fattede vedtak. Konsekvensen blir nedleggelse av lokallag og dette er en situasjon ingen av oss kan leve med. Når det i tillegg kommer fram i ettertid at Tom Tobiassen under siste årsmøte (hvor han ble gjenvalgt) ikke engang hadde betalt medlemsavgift til Norges Fiskarlag – og dermed ikke var medlem av NFF – så ser vårt lokallag ingen annen løsning enn hans øyeblikkelige avgang.

Vi krever derfor at Tom Tobiassen med øyeblikkelig virkning trekker seg som leder i Nordland Fylkes Fiskarlag. I tillegg ber vi styremedlemmet som representerer Vesterålen om å vurdere det samme.

Styret i Andøy Fiskarlag

v/ Otto Bjørnar Rasmussen, formann.

Pinlig forestilling.

Så har vi altså på nytt blitt vitner til en pinlig forestilling i mediene med ordførerne fra Lo-Ve-Se i hovedrollene. Etter å ha vært nøkkelbrikker i et lite demokratisk spill de senere årene reiste altså ordførerne til Oslo og forlangte konsekvensutredninger for de sårbare fiskefeltene utenfor stuedørene våre. KU er nemlig nødvendige for å få åpnet områdene og er dermed trinn 1 for olje i matfatet. Ved en slik prosess er det Oljedirektoratet som både definerer hva som skal utredes og som gjør konklusjonene. Det blir nesten det samme som å la Statoil utrede seg selv.

Forrige gang ordførerne reiste til Oslo endte det med at de såkalte «forundersøkelsene» ble iverksatt og seismiske trykkbølger rammet havmiljøene, fiskere, fiskekjøpere, knoppskytingsbedrifter og kommunekasser i 4 år. Slikt er det vanskelig å finne tilgivelse for, men skyldtes mest sannsynlig manglende kunnskaper. Denne gangen beviser ordførerne at kunnskap er ingen hindring fordi de ikke har fått noe som helst med seg av det som ble resultatet av forrige fadese.

Men det topper seg liksom når man hevder å ha 90% av befolkningen i ryggen og skaper et inntrykk av at befolkningen nordpå ikke vet hva man skal mene om olje i matfatet, ikke skjønner at forvaltningsplanen inneholder store mengder kunnskap, og at nesten alle av oss er så naive at vi ikke skjønner hvilket skittent spill vi ufrivillig blir med på. Hva må søringene tro om oss? Det er nærliggende å tro at store deler av vår sentralpolitiske ledelse og majoriteten av TV-seere tror vi er analfabeter etter dette opptrinnet. Det gjør at selve forestillingen og konsekvensene av den er direkte pinlig for hele landsdelen vår.

Hvor mange er klar over at oljeindustrien har fjernstyring på flere av våre mest sentrale lokalpolitiske ledere i kystkommunene? For det er det oljeindustrien har. LoVe Petro er interesseorganisasjon for oljeindustrien, ledes av tidligere ordførere og er i et samrøre mellom disse og nåværende ordførere tildelt mange millioner i støtte i form av RDA-midler av Vesterålen regionråd og Lofotrådet. LoVe Petro mottar samtidig store beløp av oljeindustrien for å gjøre jobben for dem. Denne organisasjonen er det altså som har betalt middager og reiser for ordførerne hit og dit for å få mer «kunnskap» og som inviterer oljeselskapene inn i regionene med sine «sannheter». Sammensausing, kameraderi og forfordelinger florerer fritt.

Jeg får stadig høre at «nå må du ikke skjemme deg ut igjen!» Denne gangen slipper jeg det fordi våre ordførere helt fint klarer det for meg. Jeg blir jeg rett og slett forbannet når jeg tenker på det! Jeg mener – kan godt være at jeg ikke forstår det samme som ordførerne mener at de forstår så mye bedre enn meg, men dersom jeg ønsker at Stoltenberg skal få vite om det så forbeholder jeg meg retten til selv å reise ned og fortelle han om mine begrensninger! Lurer på om jeg i så fall kan få reisestøtte fra regionrådet!

Olje i «Lofoten» er den største og viktigste saken for Nord-Norge på uminnelige tider. Vellykkede gytinger her angår bærekraftige næringstrukturer og utvikling langs hele norskekysten fra Vestlandet til Øst-Finnmark. Olje på disse viktige fiskefeltene er en prinsippsak som ikke bare inkluderer kystbefolkning og hevdvunnede rettigheter i kystmiljøene her nord, men som faktisk også griper inn i urbefolkningers rettigheter. Saken er veldig mye større enn Altasaken var, og det bør sentrale politikere nå være oppmerksomme på.

Hvor lenge skal da denne samrøren mellom oljeindustrien, LoVe Petro og ordførerne få lov til å inkludere de fleste av oss i sitt urene og udemokratiske lurespill for en skitten framtid? Og ønsker vi at ordførerne skal få lov til å reise til Oslo på vegne av oss flere ganger?

Bjørnar Nicolaisen, Andøya.

Vi må utnytte mulighetene

Dette skriver adm. direktør Morten Støver i Nordlandsbanken i en kronikk i AN tirsdag 28. desember. Er dette et allmenngyldig utsagn, Morten Støver, eller er det betinget av en del forbehold? Mener du, som leder en stor forretningsbank, at man for eksempel skal gamble mest mulig i håp om den store gevinsten eller vil du argumentere for å tenke konsekvens? Jeg vil anta at du aldri hadde vært banksjef i NB hvis du forsvarte ovennevnte eksempel.

Dermed mener jeg banksjefen befinner seg på litt tynn is i sin kronikk, for diskusjonen om olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler i all hovedsak om konsekvens. Da ikke i form av konsekvensutredning, som banksjefen tilsynelatende hyller, men konsekvensene av å utvinne olje og gass på en meget smal kontinentalsokkel, nær kysten, midt i det mest intensive fiskeriområdet og de mest sårbare havområder i Norge og Nord-Europa. Dette er jo gambling både med natur og miljø, lokalsamfunn, fiskeri- og reiselivsnæring i aktuelle områder. Men kanskje denne gamblinga er helt i orden fordi noen få kan tjene mye , mens mange andre vil kunne tape mye eller alt? Er banklogikken blitt så kortsiktig i en bank som langt på veg er bygd opp på fiskerinæringa i nord?

Med å gripe mulighetene olje og gass kan gi på kort sikt, velger man jo bort andre muligheter som både kan ha stort potensiale og være langt mer bærekraftig. Norge har en begrenset mengde prosess- og ingeniørkompetanse som i dag i stor grad er knyttet til olje- gassvirksomhet direkte eller indirekte. Jo lenger denne kompetansen låses til i all hovedsak olje/gass, desto flere alternative muligheter vil gå tapt. Jeg tenker spesielt innen miljøteknologi og fornybar energi. Oljehistorikeren Helge Ryggvik har i flere foredrag pekt på det faktum at oljealderen i Norge med dagens aktivitetsnivå kun vil vare 1,3 år lenger hvis eventuelle forekomster utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja utnyttes. Det illustrerer på en god måte realitetene i denne saken i motsetning til retorikken om at landsdelen og Nordlands framtid ensidig er avhengig av olje-/gassvirksomhet utenfor kysten vår.

Framlegging av ny og oppdatert informasjon gjennom Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet sammen med tilleggsrapporter, utgjør flere tusen sider med delvis ny kunnskap og konsekvensvurderinger fra en rekke fagetater og forskningsinstitusjoner. Denne kunnskapen synes ingen av oljetilhengerne å bry seg om, bare den som ennå ikke er produsert. Hvordan en konsekvensutredning etter petroleumsloven på noen få hundre sider, det meste data fra materialet som alt foreligger, men redigert og styrt av oljenæringa selv, kan gi oss bedre og mer kunnskap, er vanskelig å forstå. Hvis man sammenligner Konsekvensutredningen for det nordlige Norskehavet fra tidlig på dette tiåret, med materialet i Forvaltningsplanen, så bør enhver se hulheten i kravet om konsekvensutredning nå, Nei, Morten Støver, vær ærlig å si sannheten. Uten konsekvensutredning – ingen oljeboring i følge dagens lovverk. Derfor er denne viktig, ikke for å gi ny kunnskap og for å kunne gjøre faglige og politiske avveininger. De gjøres langt bedre gjennom Forvaltningsplanen.

Jeg er derimot enig med banksjefen i at vi trenger flere sterke kompetansemiljøer i landsdelen for å kunne utnytte alle de mulighetene vi har her i nord, men vil påpeke at de kompetanse-miljøene vi allerede har bygd opp i løpet av 30-40 år, i all hovedsak er kommet av ikke oljerelaterte grunner. At sterk nasjonal økonomi grunnet olje har gjort dette enklere er innlysende, men dette gjelder alle våre kompetansemiljøer og ikke bare her nord. Så må vi ikke glemme at det er få som argumenterer for å stanse olje- og gassvirksomheten, men at noen områder er for verdifulle på grunn av andre verdier som vi verdsetter høgt. Med økende realpris på olje, vil det også være gode økonomiske grunner for en mer forsiktig utvinning av olje og gass. På samme måte som at fast eiendom har vært et godt investeringsobjekt i Norge de siste tiårene. Så la oss ønske oss alle sammen et oljefritt nytt år i LoVeSe.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord sår tvil.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord er sitert i Fiskeribladet Fiskaren 06.09.2010. I følge bladet har hun på en fiskerikonferanse i Herøy uttalt at ”landet trenger pengene seismikk er med på å gi, og seismikk er en helt legal aktivitet som vi må ta hensyn til”. Vi forutsetter at Liv Holmefjord er korrekt sitert i Fiskeribladet Fiskaren.
Andøy Fiskarlag tillater seg å minne fiskeridirektøren om hvilken oppgave hun er satt til å gjøre:

”Fiskeridirektoratet skal bidra til å oppfylle Fiskeri- og kystdepartementets overordnede mål, som er å sikre rammebetingelsene for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring samt annet marint basert næringsliv.” (Hentet fra direktoratets hjemmeside om visjon, mål og rolle.)

Samtidig ønsker vi å påpeke at Havressursloven sier følgende i § 24 om reglar om aktsemd:

”Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut, skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare. Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd.”

Vi minner i tillegg om at Havforskninginstituttet slår fast at seismikk skremmer fisk i alle retninger utover til minst 18 nautiske mil (= ca. 33 km) ifølge en rapport av 1992.
Etter uttalelsen til fiskeridirektøren slår vi fast følgende:

1. Fiskeridirektøren sår tvil om hvorvidt hun har forstått hvilke oppgaver hun er satt til å
utføre.

2. Fiskeridirektøren tar ikke inn over seg at aktører på havet er underlagt norsk lov og at
aktører som sorterer inn under hennes eget direktorat (fiskere) har juridisk forrang på
fiskefeltene.

3. Gjennom sin uttalelse tøyer fiskeridirektøren direktorats formål og loven til fordel for et
konkurrerende direktorat som med sin store og meget aktive lobby og sine utallige
informasjonsdirektører så absolutt er i stand til å ivareta sine egne interesser på alle
plan.

Fiskeridirektøren bør heller ikke glemme at den dagen Norges oljeeventyr er over trengs det fornybare ressurser som kan holde liv i kystbefolkningen, kystbaserte næringer og hennes eget direktorat med sine mange byråkrater. Og la oss da sammen håpe at det den dagen ennå finnes friske marine ressurser langs kysten som ikke er gått fløyten, og som på en bærekraftig måte fortsatt kan høstes for en verden full av mennesker som skriker etter mat.

Styret i Andøy Fiskarlag.

Ekspertuttalelser om olje.

Kristin Halvorsen uttalte at en måtte lære av oljekatastrofen i Mexicogulfen, og skrinlegge alle planer om oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for godt. Dette fikk en av arbeiderpartiets oljesmurte politikere til å gå ut i media, og indignert frabe seg at noen slo politisk mynt på oljeutslippet der vest. ”Dette har overhodet ingen relevans for norske forhold”, slo politikeren fast, ”for sannsynligheten for at noe slikt skal skje igjen, er så forsvinnende liten at vi helt sikkert kan glemme at katastrofen i Gulfen har hendt.”

Jeg ble sittende og fundere over hvor jeg hadde hørt noe slikt gedigent tullprat før. Og omsider kom jeg på det – den svenske komikeren Tage Danielssons monolog ”Sannolikhetsteorin”. Danielsson skrev denne ”ekspertuttalelsen” med basis i alle bagatelliseringene og bortforklaringene som atomkraftindustrien lanserte etter reaktorulykken i Harrisburg i 1979. Jeg har skiftet ut Harrisburg med Mexicogulfen. Det er forresten ganske forbausende hvor godt denne teksten passer til ethvert tilfelle der boklærte eksperter påstår at deres teoretiske sannsynlighetsberegninger er langt mer pålitelige enn virkeligheten.

Sannsynligheten for oljekatastrofer. Etter Tage Danielssons ”Sannolikhetsteorin”: ”Sannsynlighet, det betyr noe som ligner sannheten. Men riktig like sant som sannhet er det ikke, selv om det er sannsynlig.”

Det er imidlertid ikke i alle sammenhenger vi har tilgang på absolutte sannheter, og da må vi nøye oss med sannsynlighetsberegninger. Det kan man kanskje beklage, da slike beregninger ofte har en tendens til å ha en noe lavere kvalitet enn sannheter. De er ikke alltid like pålitelige.
Sannsynlighetsberegninger har for eksempel en tendens til å være svært forskjellige før og etter. Jeg kan jo nevne at før Mexicogulfen, så var det jo ytterst usannsynlig at en slik katastrofe skulle inntreffe, men straks det hadde hendt, så ble det plutselig så hundre prosent sannsynlig at det nesten var sant at det hadde hendt. Men bare nesten sant. Det som hendte i Mexicogulfen var jo så utrolig usannsynlig at egentlig har det nok ikke hendt.

Nå går jo nesten hele regjeringen og opposisjonen, oljeselskapene, fylkespolitikerne og ordførerne i Lofoten og Vesterålen og venter på å få vite om det som hendte i Mexicogulfen har hendt eller ikke, så de kan bestemme seg for om oljeboring i Lofoten er så farlig som det vil være hvis det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte. Og man skjønner jo godt at de er i tvil, for en slik ulykke som den som hendte i Mexicogulfen inntreffer jo, i følge alle sannsynlighetsberegninger, bare en eneste gang på mange tusen år, og da er det i alle fall ikke trolig at den har hendt allerede nå, det er jo mye mer sannsynlig at den heller har hendt noen tusen år fram i tid. Og da kommer jo saken i et helt annet lys.

Og så er det jo også det at om det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte, mot formodning, så er jo sannsynligheten for at det skal hende en gang til, den er jo så uhørt latterlig knøttliten, at på sett og vis kan man si at det var nesten bra at det som hendte i Mexicogulfen hendte, om det nå gjorde det. Jeg mener, da kan man jo nesten helt sikkert si at det ikke kommer til å hende igjen. I hvert fall ikke i Mexicogulfen. Trolig ikke, i hvert fall. Risikoen for at noe slikt skulle hende igjen, er jo så liten at man helt kan se bort fra den. Det vil si at den ikke finnes, bare bittelite.

Nå er dette en ganske vanskelig materie for den gemene hop, derfor kan man ikke høre på diverse sammenraskede fiskere, oljemotstandere og naturvernere. Folk flest tenker på sitt primitive vis at det som hendte i Mexicogulfen virkelig har hendt. De tar det som – en sannhet! De har ikke den nødvendige faglige bakgrunn til å innse at når en sak ikke er sannsynlig, da kan den jo i enda mindre grad være sann. De har jo lært av sine foreldre at man alltid skal si sannheten. Vi må vise at vi har kommet lenger i utviklingen, og lære den oppvoksende slekt å heller snakke om sannsynligheten! Slik at de innser at det som hendte i Mexicogulfen, aldri kan hende her, etter som det heller ikke kunne hende der, hvilket jo hadde vært langt mer sannsynlig, særlig med tanke på at det var akkurat der det hendte!

Kjell Arne Larsen, Inndyr.

Framtid i nordområdene.

Stortingspolitiker Torbjørn Røe Isaksen (H) tar feil når han sier at tiden jobber for olje i nord. De siste 3-4 årene har vi bevist at tiden faktisk jobber mot olje i sårbare havområder. Dette skjer fordi det norske folk har fått ny informasjon om oljevirksomheter og de mange negative konsekvensene som følger med på lasset.

I årene som kommer vil kravet om innsyn forsterkes, og da vil det bli avdekket mange forhold som industrien inntil nå har klart å skjule. Det kommer til å komme penger på bordet til en bredere og mer intensiv forskning på hva som egentlig er situasjonen i Nordsjøen og oppover norskekysten og hvorfor den er slik. Resultatene kommer til å bidra til økt motstand mot hasardspill i nord.

De livgivende havområdene i nord er blitt hardt presset de senere årene. Ikke minst kommer dette presset fra en havgående fiskeflåte som mister sine fiskefelter i sør. Dersom oljeindustrien får fortsette å ture fram som den vil så vil stadig flere fiskefelter bli ulønnsomme for fiskerier. Et troverdig scenario er at framtiden da kan bli at de store fiskestammene forsvinner fra norskekysten, og vi må langt opp i polhavet for å drive fiske. Dette er dessverre den utviklingen vi fiskere ser for oss dersom ikke oljeindustrien nå blir stoppet i nord.

Skal oljeindustrien få fortsette å utvikle seg i nordområdene slik vi har sett til nå, så kommer fiskeriene til å bli ulønnsomme fordi drivstofforbruket øker dramatisk når man må langt til havs for å finne drivverdige forekomster av fisk. Samfunnet vårt er ikke tjent med en flåte som må subsidieres for å kunne overleve slik som situasjonen er for den havgående trålerflåten. Samfunnet vårt er heller ikke tjent med at grunnlaget for bosetning langs kysten blir borte – altså verdiskapningen.

Og mat må vi alle ha.

Jeg tror det er på høy tid at også Høyrepolitikere setter seg ned og tenker over hvilke næringer vi er helt avhengige av i framtida. Altså basic thinking.

Vi har fiskeressursene ennå. Det største problemet i nord er at rettighetene til fiskeressursene er i ferd med å forsvinne over på sør-norske hender. Dette utarmer kystsamfunnene, og mange framstående politikere i nord ser olje som eneste redningen. Slippes oljeselskapene inn da, så dobles de negative effektene for kystsamfunnene fordi det er umulig å drive lønnsomt fiske når det foregår oljeaktiviteter på fiskefeltene. Dette har vi fiskere bevist de 3 siste årene.

Staten må kjøpe rettighetene tilbake og fordele dem på nytt i kystsamfunnene i nord. Samtidig må politikerne i kystkommunene i nord innse at dersom vi alle skal tjene en halv million i året, så er det begrenset hvor mange folk som kan bekle kystlandskapet uten at vi tar knekken på våre naturressurser enten de er fornybare eller fossile. Med andre ord – vi skal egentlig ikke være så mange her ute i kystkommunene.

Framtiden i nordområdene er produksjon av evig fornybare matressurser og videreforedling av disse i kystsamfunnene. Dette vil skape grunnlag for veldig mange supplerende næringer slik det alltid har gjort.

Slik det nå er så er Nord-Norge en råvareleverandør til kysten i sør og kinesiske fiskeforedlingsbedrifter. Dersom Norge mener noe med sitt klimaengasjement, så skal kortreist mat være en vinner i årene som kommer og trålerflåten må da bort. Vi bør også fjerne Røkke fra Ant-Arktis hvor han stjeler maten til pingvinene og lager luksusprodukter til mennesker (kosttilskudd til idrettsstjerner).

Og vi må slutte å fortelle våre ungdommer at olje og høyteknologiarbeidsplasser er framtida. Det skaper forventninger som samfunnet vårt ikke kan innfri. Få oljefilmen bort fra øynene og møt realitetene på en jordnær måte. Det er slik vi til alle tider har kunnet overleve her nord.

Uttalelse fra Andøy Fiskarlag. (24.04.2010)

Vesterålen Regionråd har 23.04.2010 vedtatt å gå inn for konsekvensutredninger om oljevirksomheter på fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII + Troms II).

Andøy Fiskarlag mener at regionrådet i Vesterålen har ignorert viktig informasjon i rapportene som er lagt fram i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Man har også oversett vedtak i både Norges Fiskarlag, Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag om at sameksistens er umulig i disse områdene.

Regionrådet overser i tillegg det faktum at fiskeriene er den viktigste næringen i regionen og at kystfiskeriene alene er en garantist for bosetting i mange av våre lokalsamfunn.

Vesterålen Regionråd setter på denne måten flere tusen arbeidsplasser i fare, skaper stor usikkerhet i næringer tilknyttet fiskeriene, hindrer nyetableringer innen fiskerirelaterte yrker i regionen, nedprioriterer matproduksjon og bidrar til å svekke økonomien i kommunene i de 3 regionene.

Regionalisering av norsk petroleumsvirksomhet

Av Professor Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø og forsker Jarle Løvland, Nordlandsforskning

(Innlegget er mottatt som kronikk til Lofotposten, men pga lengden kommer det ikke på trykk på leserbrevsiden vår. I stedet legger vi det ut her på Oljefeltet. Red.anm.)

Oppbyggingen av den norske petroleumsnæringen står i et historisk lys fram som en av de mest suksessrike eksempler på god strategisk tenkning både politisk, organisatorisk og økonomisk. I løpet av få år klarte lille Norge å sikre en effektiv nasjonal styring av en næring dominert av egenrådige multinasjonale selskaper. Gjennom etablering av skreddersydde offentlige institusjoner for styring og kontroll, gjennom et sterkt engasjement fra norsk fagbevegelse og gjennom oppbygging av spisskompetanse i de nasjonale oljeselskapene Statoil, Hydro og Saga kunne vi oppnå maksimalt utbytte og størst mulige ringvirkninger. I kjølvannet av beslutninger til framsynte nasjonale strateger fikk en også fram en omfattende underleverandørindustri, godt hjulpet av utviklingsstøtte fra utenlandske selskaper som ville kjøpe seg goodwill på norsk sokkel.

Betydningen av nærhet til aktivitetsområdene i Nordsjøen har blitt understreket både av offentlige og private aktører. Etableringen av et tilpasset offentlig forvaltningsapparat, administrasjoner i oljeselskapene og en leverandørindustri med Stavanger som knutepunkt har vært viktige fundament i en suksessrik petroleumsstrategi.

Vi opplever nå at aktiviteten i Nordsjøen har nådd et modent stadium og er i ferd med å flate ut. Tyngepunktet for norsk petroleumsaktivitet flytter seg gradvis nordover og inn i Norskehavet, Barentshavet og resten av de arktiske områder. I dette området ligger kanskje så mye som 20 % av de resterende olje- og gassressurser i Verden. Nye søke- og utbyggingsprosjekter står i kø, på Helgeland, i Finnmark, østover inn i Russland og vestover mot Jan Mayen og Grønland.

Vi står nå ovenfor en viktig diskusjon om hvordan en skal organisere norsk petroleumsnæring når en går inn i en ny epoke. Med de utfordringer som ligger i petroleumsvirksomhet på Nordkalotten tyder mye på at denne virksomheten i størst mulig grad bør styres og utvikles i denne regionen. De samme argumenter som ble lagt til grunn for aktiviteten i Nordsjøen er relevante i dagens situasjon med et nytt tyngdepunkt i nord.

De utbyggingsprosjekter som har vært gjennomført så langt i nord viser at nord-norsk næringsliv, og offentlig regional forvaltning i kommuner og fylkeskommuner står klare til å ta de utfordringer som ligger i å utvikle en industri, en infrastruktur og et forvaltningsapparat som matcher de krav som denne næringen stiller. Harstad og Troms fylke har på en ypperlig måte fulgt opp de administrative forvaltningsoppgaver knyttet til Statoils leteaktivitet og Norne-utbyggingen. Hammerfest og Finnmark har gjort en stor jobb for tilrettelegging for en suksessrik Snehvitutbygging, og Sandnessjøen og Nordland er i ferd med å gjøre det samme for den blomstrende petroleumsvirksomheten på Helgeland. Når det gjelder næringslivet har dette vist sin styrke gjennom utbyggingen på Snehvit, der en har overoppfylt de mål som ble satt for regionale leveranser. Det samme er i ferd med å skje når det gjelder BPs utbygging av Skarvfeltet. På rekordtid har risikovillige nord-norske investorer bygd opp to nord-norskeide og styrte oljeselskaper, Discover i Tromsø og North Energy i Alta, begge med stor spisskompetanse. Det Trondheimsstyrte oljeselskapet Det Norske har også etablert en sterk stab i Harstad. Det statlige virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA har fulgt opp med innovasjonsprogrammer for arktisk teknologi og nettverksbygging. Utviklingen så langt viser at det er få barrierer for en ytterligere organisatorisk forankring av fremtidig norsk petroleumsnæring i den nordlige landsdel.

Mange argumenter kan føres i marken for at det er rasjonelt å flytte en stadig større del av aktiviteten i de store oljeselskapene og underleverandørsystemet nordover, og at forvaltningsorganer som Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Statens forurensingstilsyn bør flytte etter. I en studie gjennomført av Nordlandsforskning for Landsdelsutvalget og Kunnskapsparken Nord er det gjort en rekke vurderinger av fordeler og ulemper ved en organisatorisk desentralisering. I rapporten er det gitt eksempler på vellykket organisering i flere bransjer. Fordelene ved regionalisering har å gjøre med nærhet til problemer og utfordringer, raskere beslutningsprosesser, mulighetene for læring og fornyelse innad i egen organisasjon, og potensialet for entreprenørskap og radikal innovasjon for ny teknologi. Videre ligger det store muligheter i utvikling av næringsklynger med et tett og dynamisk samspill mellom flere bransjer som kan gi nasjonen Norge flere bein å stå på i fremtiden.
Dette vil også kunne bidra til å styrke satsingen på nødvendig utvikling av oljevernteknologi og beredskap i nordområdene der nordnorske aktører allerede er ledende. Teknologiutvikling på dette området vil være en forutsetning for å oppnå tilstrekkelig beredskap for økt oljeaktivitet og transport i kystnære områder.

Statoil har som det viktigste selskap i denne regionen vist stor interesse for nordområdene, ikke minst når det gjelder Lofoten og Vesterålen. De burde således være en viktig drivkraft i dette arbeidet. Det er da et paradoks at Statoil nå går andre veien og flytter leteavdelingen for russiske områder fra Harstad til Oslo. Her kan en spørre seg hvilke vurderinger som er lagt til grunn både i Statoil og dens største eier.

Som Regjeringen har understreket i sin Nordområdestrategi vil det ikke være optimalt med ”business as usual” i nord. Det er behov for nye nasjonale strategier og ”hårete” mål. Sentrale spørsmål for Storting og Regjering vil være mer entydige direktiver til oljeselskaper om å legge sine utviklings- og driftsorganisasjoner til landsdelen, krav om lokalt eierskap, representasjon og produksjon for leverandører til nord-norsk sokkel, og en strategi for eventuell flytting av det offentlige forvaltningsapparatet nordover. Erfaringer fra land der utflytting av statsinstitusjoner er kommet mye lengre er at mye av nyskapingen skjer i et fruktbart samspill mellom offentlige og private aktører. En viktig sideeffekter ved regional tilstedeværelse er også større tillit i befolkningen for at både lokale interesser og langsiktige natur- og miljøhensyn blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Et aktuelt mål for en nordområdestrategi fremover vil altså være å sikre en nyskapende og tilpasset forvaltning og kontroll av petroleumsvirksomheten der både private aktører og offentlig forvaltningsapparat spiller på lag med regionale interesser, og der nye dynamiske næringsklynger utvikles regionalt som en spydspiss for en effektiv, trygg og miljøvennlig utnyttelse av petroleumsressursene på hele Nordkalotten.

Hvilken betydning får dette for oljeutvinningen?

Slutten for oljen?

Ett års energiforbruk av sju liter vann? Amerikanske forskere mener å ha funnet løsningen på verdens energikrise.

Det er offshore.no som melder om nyheten fra amerikansk forskning. Ifølge ingeniør Jørn Erik Ommang kan verdens energiproblemer nå være løst.

Ommang er ekspert på ny og miljøvennlig energi, og mener den amerikanske oppfinnelsen vil kunne løse klimautfordringene i fremtiden.

Revolusjon

Og oppfinnelsen går under navnet Blacklight. Det er nærmere bestemt en prosess til å skape energi hvor man kun trenger å tilføre vann.

- Det revolusjonerende er at det nå er verifisert at hydrogen ikke bare er en energibærer, men også en ny energiform, sier Ommang til offshore.no.

Og prosessen skal være såpass kraftig at man på bare sju liter vann kan skape nok energi til ett år forbruk for en gjennomsnittlig husstand.

Og den nye energiformen skal i tillegg være helt CO2-fri – og altså mye kraftigere enn både kull, olje og gass. Ommang mener den kan gi elkraft til bare sju øre per kilowattime.

- Dette er det største som har skjedd innen energi siden oppstart av atomkraft i 1954 og er begynnelsen på slutten for de gamle, fornybare energiformene vind, sol, bio og bølge, mener Ommang – og mener det ligger gode nok vitenskapelige og praktiske bevis til å konkludere med dette allerede.

Frigjør ved krymping
Blacklight-selskapet skal allerede nå ha en fungerende prototype på 50.000 watt.

- Prosessen fungerer på den måten at man krymper et hydrogenatom. Dette frigjør energi som er mer enn 200 ganger mer enn energien som frigjøres ved brenning av hydrogengass.

- Det ligner litt på atomkraft, men uten radioaktiviteten, sier Ommang.

Og den norske energieksperten tror kommersielle modeller kan være i bruk allerede om to år.

- Ifølge selskapet skal de klare å ha modeller klare til bruk som kraftverk da, forteller Ommang.

Teknologien skal være relativt kjent i USA, men i Norge har få hørt om den selv om den er flere år gammel. Og de som har kommentert den, har brukt lite flatterende ord.

- Norske selskaper fokuserer kun på det de er vant til, og mange miljøer skader utviklingen med sine holdninger, mener Ommang. (ANB)

“kilde:”http://www.nettavisen.no/nyheter/article2739912.ece


Personlig har jeg ikke hørt om metoden før, men synes det høres helt fantastisk ut og håper virkelig at dette har potensiale i seg nok til å bli hurtig adoptert over hele verden.
Dette kommer hele verden tilgode, ikke minst fattige land til gode om ikke prisen pr. kilowattime ikke blir på mere enn 7 øre å produsere. Og at dette er CO2 fritt er jo heller ingen ulempe!

Hvorfor hører vi ikke mere om dette her hjemme? Å prøve å tie det ihjel, det skjønner jeg ikke.
Er det noen som vet noe mere om dette? Hvilke fordeler og ulemper har dette?

Hvilke konsekvenser får det for dagens oljeproduksjon i verden?
Er det derfor enkelte er så interresserte i å få opp mest mulig olje på kortest mulig tid?
Hva mener du?

Oljeindustrien i regjeringsforhandlinger?

Så er valget over og stemmene talt opp. De rød-grønne fortsetter og Jens Stoltenberg er fortsatt statsminister. Og det nye politiske partiet i nord -Oljeindustriens Landsforening (OLF) – er raskt på banen og forteller oss at Lofoten og Vesterålen nå må åpnes for olje.

Det har gjennom diverse TV-programmer de seneste årene blitt dokumentert både urent spill fra OLF og at det egentlig er det norske folk som finansierer oljeindustriens pr-stunt. Likeså er det avdekket at oljeindustrien kamuflerer utslipp på norsk sokkel og at oljevernberedskap som fungerer langs kysten i nord bare er et drømmebilde skapt for politikerne. Likevel trøkker Per Terje Vold, adm. Dir. i OLF, på som om det er hans organisasjon som skal sette dagsorden i de kommende regjeringsforhandlingene.

I følge et NRK Brennpunktprogram (Spillet om oljen) jobbet OLF tett med Olje – og Energidepartementet i flere år. Resultater av dette spillet som foregikk utenom offentlighetens lys, var at OLF fikk åpning i omstridte områder i nord. Man tok noen innersvinger for mye, og dette kan fort komme til å straffe seg i det lange løpet om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms.

I lys av hvilket spillerom OLF tradisjonelt har hatt i beslutningsprosesserer tilknyttet nye leteområder, er hans opptreden og krav i mediene etter valget ikke på noen måte oppsiktsvekkende. Det som er det nye nå er at spillet om de sårbare havområdene i nord er satt kraftig på dagsorden i mediene. Dette er en ny situasjon for OLF, og deres mange muligheter til å påvirke prosesser mer eller mindre i det skjulte er derfor blitt sterkt begrenset.

Det kan sågar se ut til at ropene i mediene fra OLF er deres eneste mulighet til å påvirke politikerne. I så fall bør vi se positivt på deres krampaktige opptreden, og prise oss lykkelige over at endelig fungerer demokratiet. La oss håpe spillet om oljen fortsetter slik. Det nærmer seg fair play, og OLF’s adm. dir. bør snarest lære seg mer om begrepet, og hvilke utrolige muligheter som følger med å sette det ut i praksis.

Bjørnar Nicolaisen, Andøy.

Hvor er føre-var-politikerne? Og hvor er Solheim?

Ta en titt på de 3 reportasjene nedenfor som alle er hentet fra medier de siste 2 dagene. Hvor mange indisier trenger vi før noen slår alarm og krever at føre-var-prinsippet som så mange politikere snakker om nå bør iversettes?

Hva har springar å gjøre i Kaldfjorden, og hva skal til for å kunne fange den med hendene? Kanskje bør det ringe noen klokker hos oljevennlige politikere om at disse dyra er utmattet og sultne og skremt av seismikken på yttersia? For jeg har aldri hørt om at det finnes springar i fjordene her nordpå.

Og hva med tobisen som rak iland i Bø i Vesterålen? Det skulle være unødvendig å nevne at småsil er viktig mat for både mange fiskeslag og sjøfuglarter her ute på kysten.

Og det er altså 3. året på rad at lundefuglen ikke klarer å reprodusere seg. Hva med andre sjøfuglarter? Er vi så naive at vi tror at forskere har den hele og fulle oversikten over tragediene og årsakene til disse?

Ifjor rak det på land rauåte i Holmstadfjæra nær Sortland. Hvorfor?

Hvorfor er det ingen som ser alle disse hendelsene i en sammenheng og forsøker å koble litt? Det er NÅ katastrofene skjer i de marine miljøene, og da må noen være så ansvarlige at det går an å gripe inn!

Eller er vi et samfunn som er så totalt handlingslammet at vi ikke er istand til å reversere prosesser og vedtak når vi ser at alt tyder på at vi er i ferd med å besegle vår egen undergang? For det er det vi gjør når vi ofrer våre matressurser til fordel for kortsiktige eventyr og drømmer om rikdom.

Dette handler overhodet ikke bare om fiskere, fiskearbeidere, fiskeribedrifter og øvrig tilknyttede næringer!

Har ikke også vi nordmenn ansvar for alle naturinngrepenede vi gjør – og konsekvensene disse får for de mange artene i naturen vår? Både over og under havflaten?

Og hvor er miljøvernministeren? På ferie i Afrika? Jeg bare spør!

Uforklarlig fiskedød i Bø.

Da badegjestene kom for å slikke sol på Sandviksanden ved Nykvåg tirsdag, oppdaget de store mengder med død tobis på stranda. – Er det seismikken? spør bøfjerdingene.

Av MARENO LEONHARDSEN, Bladet Vesterålen.

Publisert 14.07.2009 kl 15:26 Oppdatert 14.07.2009 kl 15:43

Fakta om tobis:
• Tobisfisker, eller siler (Ammodytidae), er en gruppe av små langstrakte piggfinnefisker.
• Disse fire artene finnes i Norge: glattsil, havsil, småsil og storsil.
• Benyttes i hovedsak til produksjon av fiskemel og fiskeolje.
• Kilde: Wikipedia

På kort tid plukket Jonas Furu Olsen en bærepose full av sil (tobis).
Etter et kort rådslag på stranda er vi enige om at Jonas sikkert har plukket ett hundre fisk i denne posen.
Hvor mange har ellers strandet? Hvor stort område kan fisken være spredt på? Og hvor kommer fisken fra?
Seismikk?
Tobisen virker fersk, og kan dermed ikke ligget lenge i sanden. Ellers ville nok også måsen ha forsynt seg for lenge siden.
– Vår første tanke var: Kan det være seismikken som har sprengt fisken, sier Synnøve Solsem Olsen, en av de som nøt dagen på Sandviksanden.
Interessert i prøver
Verken Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet eller Mattilsynet har noen teorier på hva årsaken til fiskedøden kan være.
Både Veterinærinstituttet og Mattilsynet er interessert i prøver av fisken:
Med bakgrunn i at all fisken virker fersk, tenker Kjell Nyberg i Veterinærinstituttet først på havnearbeid eller veganlegg ved havet.
– Infeksjon i en fiskebestand rammer gjerne fisk over tid, slik at noe er begynt å gå i forråtnelse. Men det er grunn til å være føre var, og lete etter andre forklaringer, sier han.
Vil ikke spekulere
Nyberg vil blant annet utelukke av fisken kan være rammet av noe som også kan ramme oppdrettsvirksomhet.
Leder ved Mattilsynets distriktskontor i Vesterålen, Geir Arne Ystmark, ber om å få fisk til undersøkelse.
– Før våre spesialister på fiskehelse har sett på den, er det umulig å spekulere på årsak, sier Ystmark til Bladet Vesterålen.
Les også i Bladet Vesterålen onsdag 15. juli at Bellona ber Havforskningsinstituttet om å undersøke den døde fisken som er funnet i Bø for å finne årsaken.

– Forkastelig handling. Fagfolk er kritisk til fangst av delfin med hendene.

Publisert 16.07.2009 kl 11:04 Oppdatert 16.07.2009 kl 11:15

Torsdag fortalte Nordlys om to menn som hadde kommet over en stor flokk med delfindyr i Kaldfjorden ved Kvaløya. Den ene av dem hadde fanget et av dyrene med hendene.
Dette har skapt sterke reaksjoner både hos Nordlys-lesere, men også hos fagfolk.
Kvitskjeving
For det første viser det seg at dyret som er avbildet på i Nordlys ikke er en nise, slik vi skrev, men en kvitskjeving.
– Man ser tydelig på den gule stripen på siden at dette er en kvitskjeving. De er forholdsvis sjeldne i disse farvannene. Det som er mye mer vanlig, er kvitnos. Et fellesnavn blant folk er springere, forteller biolog Silje-Kristin Jensen på Norsk Polarinstitutt.
Hun sier hun ikke er særlig imponert over handlingen til mannen som plukket opp dyret fra havet med hendene.
– Man skal huske på at dette er en fredet art som lett blir skadd av slik behandling. Man utsetter dyret for masse stress ved å ta det ut av havet, hvor det jo hører hjemme, sier hun.
Kontrollert
Hun har vært med på mangfoldige forskningstokt hvor de har observert kvitskjevinger.
– Når vi undersøker og observerer dyrene, gjør vi det under kontrollerte forhold slik at de ikke blir skadd, sier Jensen.
Hun legger til at hun aldri har opplevd at dyrene har kommet så nær båten som karene fra Kaldfjorden beskriver.
– Det kan ha sammenheng med at dyret er ungt, sier hun.
Forkastelig
Dyrevernalliansen har også fått med seg artikkelen i Nordlys, og reagerer kraftig på det som er beskrevet.
-– Nordlys presenterer denne forkastelige handlingen som en bragd, mens det i realiteten heller mot brudd på dyrevernloven og viltloven, sier biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, Anton Krag.
– Hadde vært en elgkalv eller en reinkalv som hadde blitt fanget slik med hendene, ville det garantert skapt mye større harme, mener han.
– Det kan virke som havdyr har mindre prestisje blant folk.
Stress
Han mener karene fra Kaldfjorden åpenbart har utsatt dyret for unødvendig stress.
– Det gjelder ikke bare det dyret de tok opp, men hele flokken. Den forsvant jo plutselig, sier Krag.
– Delfinarten kvitskjeving er fredet og Nordlys burde advart folk mot å behandle ville dyr på denne måten – av hensyn til artsvern og dyrevern. Handlingen er på grensen til at vi vil anmelde den, sier Krag.

Lundefuglen dør.

Nå trekker den kjente sjøfuglen inn til byene på jakt etter mat. Ingen av årets unger har overlevd på Røst.
- Det ser ikke spesielt lyst ut for lundefuglen langs kysten av Nordland, sier forsker Tycho Anker-Nilsen til NRK Nordland.
Han mener at situasjonen er dramatisk
Forskeren ved Norsk institutt for naturforskning er Norges fremste ekspert på lundefugl. Han er nå på Røst for å skaffe seg en oversikt over hvordan hekkesesongen har vært for lundefuglen på øya.
- Lundefuglen klarer ikke å skaffe nok mat til seg selv og ungene sine ute på åpent hav og ingen av årets unger har overlevd sesongen så det blir et dårlig år for lundefuglen nok en gang, sier Anker-Nilsen.
Man må tilbake til 2006 for å finne det siste året hvor lunden fikk fram unger på Røst.
- I flere tiår har det gått jevnt nedover. Disse siste årene vil ikke gjøre situasjonen bedre. Bestanden både av krykkje og lunde er bare på en tredjedel av hva den var for 30 år siden.

Seismikk er hard belastning for livet i havet!

Jeg har erfaring fra seismikk “3D/4D Dyphav-seismikk med tauede seismikk-kabler”
i perioden 1998 til 2008.

Jeg ser at OD, oljedirektoratet, legger opp til seismikk på kontinentalsokkelen
sørvest for Andøya, og det er meget beklagelig, i og med at det kommer sammen med hvalenes “sommerbeite” og torske-larvenes utvikling, larver kan ikke rømme og befinner seg ganske grunt i sjøen, i de samme lag som den seismiske “lydkilden” dvs luft-kanonene.

Disse kanonene befinner seg ca 6 til 12 meter under havoverflaten, og lades opp
med et luft-trykk på 2000psi (pound per square inch) ca 160 Kg per
kvaderatcentimeter, altså 160 tusen kilogram per kvaderatmeter, dvs 4
full-lastet vogntog per kvaderatmeter for å illustrere noe. Lydkildens volum er ca 4 tusen kubikktommer, 4000 * 16.5 kubikkcentimeter = 66 tusen kubikkcentimeter, slagvolumet i ca 33 to-liters bilmotorer tilsammen på.Denne energien utløses iløpet av et til to mikrosekunder, luftbobla utvider seg
og for så å kollapse, noe som lager et smell akkurat som om hendene klapper i
sammen, bare mye kraftigere. I vann vil effekten være større enn i luft på grunn av at vannet ikke kan komprimeres, sikkerhetssone for eventuelle dykkere er vanligvis 5 Nautiske mil, ca 9 Km ved samtidige operasjoner i samme område på dypt vann. Lydkilden er sammensatt av
små og større “enkeltkanoner” som et “luftorgel” for å skape en “skarp” og repeterbar signatur over hele frekvensområdet, alle organismer med ører vil bli “døve” for kortere eller lengre tid, svømmeblærer til fisk vil kunne bli varig skadet, andre organskader på lever og gjeller og hjerne og hjerte ville kunne forventes.

Seismikk-avfyring er sammenlignet med detonasjon av sprengstoff, men jeg husker
ikke hvor mange gram dynamitt en “detonasjon” av den seismiske kilden, men
det kan lett beregnes av de med rett kompetanse. Hva skjer med fisk når man bruker sprengstoff som fiskemetode?!.

Den seismiske kilden avfyres hver 25 meter eller 37.5 meter, seismikkbåten tauer to like kilder, som avfyres annethver for å tillate nok tid til opplading av den passive kilden, ombord i skipet jobber flere store kompressorer for å komprimere nok luft til skytingen.

Seismikk er så til de grader miljøbetenkelig i oppvekstområder for fisk, krepsdyr, skjell og plankton. Plankton er forgjengellig or erstattelig på kort sikt, men særlig krepsdyr og skjell med liten eller ingen rømmingsevne er veldig utsatt sammen med fiskelarver av alle slag.

Alle seismikk selskap tilbyr en såkalt “mykstart”, der kildevolumet gradvis blir
økt en viss tid før fullt kildevolum oppnåes, men det har bare
begrenset effekt på å “skremme” vekk fisk, og utføres mest for at seismikkselskapet skal vise at de “bryr seg om miljøet”, fisk har ikke lett for orientere seg hvilken retning det er “best” å rømme, og kan bli skremt ut av sitt naturlige habitat og dermed bli underernært over lengre tid. Fisk følger vanligvis føden sin.

Vann er ikke kompresibelt og lydeffekten vil treffe med stor styrke, kun
begrenset av effekt per areal, noe som vil gi svekkelse med økt avstand fra
kilde, i forhold til arealet av en kule med økende radius.

Tilby noen av folka som er pådrivere for seismikken å ligge neddykket nær luftkanonene når de avfyres med fullt trykk og volum og se hvilken avstand de ønsker seg for å være konkrete, det vil gi “sikkerhets-sonen” for all sjødyr, alt innenfor må sees å være “tapt”.

Et seilingsmønster for et seismikk-skip er vanligvis i en avlang rundbane form bane som forskyver seg ca 300 meter sideveis for hver runde, avhengig av dekningskravene som klienten stiller. Kabler som er 6Km lange og 600 meter i spredning, vil gi et seismisk “fotavtrykk” som er 3Km langt og 300 meter bredt. Kablene er fylt med kerosene(parafin) og inne i kablene ligger det mange mikrofoner som skal fange opp lyden av det akutiske signalet som reflekteres fra lag nedover i geologien under havbunnen. Dersom det er to lag med ulik akustisk impedanse så vil det bli en refleksjon, f.eks olje/sand/skifer.

OD har leid inn til dels utdatert teknologi som
vil gi et relativt dårlig resusltat for letevirksomheten i forhold til det beste tilgjengelige per i dag, og som igjen fordrer flere
seismiske kampanjer for å oppnå gode nok kart for framtidige leteboringer.
Dagens beste anvendte teknologi består av “enkelt-punkt-sensorer”,“styrbare
kabler”, “wide-azimuth” og “presisjonskilder”. En mer oppdatert teknologi vil gi
seismiske kart av en helt annen kvalitet enn den teknologien OD velger å bruke utenfor i sommer (2009).

Jeg skal ikke markedsføre noen spesiell teknologi men anbefaler heller helt forbud mot “seismikk skyting” i de aktuelle områdene på denne tiden av året. Seismikk er ikke en engangsforeteelse, på aktive felt vil det bli samlet inn seismikk en eller flere ganger årlig, fordi det er kun seismikk som kan detektere hvordan væskene flyter og fordeler seg under aktiv produksjon på et olje/gass-felt.

Det er bedre å verne om fauna som forhåpentligvis vil gi bærekraftig avkastning i flere 10 tusen år som kommer enn en “overflødig” kortvarig olje/gass-boom som varer et fåtall 10 år og utløser mer CO2 og Metan i atmosfæren.

Nå må både Norge og Noreg satse på fornybar energi og effektiv bruk av den anvendte lagrede hydrokarbonbasert energien, vi har ikke noe tid å miste.

Vi kan i morgen den dag for eksempel innføre gratis kollektivtransport i hele Norge og Noreg dersom viljen til miljøbesparelser er oppriktig i vårt nasjonale styre og stell, og kanskje få kuttet personbiltrafikken med 50% eller mer, hvor mye olje/gass/CO2 vil det spare? Er det ikke verdt å prøve og se hva som vil skje i et storskala prøveprosjekt? Blir det ikke suksess kan vi bare gå tilbake til dagens løsning.

Min påstand er at vi vil slippe opp for Luft å puste i før vi slipper opp for Olje og Gass og Penger til det vi ikke trenger!