Viser arkivet for stikkord vitenskap

Går i strupen på politiske sannheter

Lofotrådmøte 12. des 2008

Kommentar av sjefredaktør Jan Eivind Fredly, Lofotposten:

StatoilHydro snakker ikke lenger om nullutslipp. Nå skal metoden som er brukt til å beregne konsekvensene av et oljeutslipp, plukkes i fillebiter.

- Dette er så viktig at vi velger å slippe det her hos dere, fordi dere er så viktige, sa Finn Roar Aamodt fra StatoilHydro etter at selskapet hadde levert en tung teorileksjon for våre lokale ordførere, rådmenn og opposisjonspolitikere i Lofotrådet forleden.
Og selv staute Lofot-ordførere måtte innrømme at vitenskapsteori, modeller og metodikk tidvis gikk langt over hodet på dem.
Det bekymrer nok ikke StatoilHydro særlig. For dem er det nok viktigere at lokale politikere i Lofoten og Vesterålen (StatoilHydro-delegasjonen fortsatte turen dit) er i stand til å bringe sluttpoenget videre, enn at de viser forståelse for det teoretiske innholdet.
Det var ikke lenger snakk om nullutslipp og norsk oljeindustri som en høyteknologisk spydspiss i arktiske områder, slik vi før har hørt toppsjef Helge Lund i StatoilHydro snakke.
Bak all vitenskap og teori lå et langt mer forståelig sluttpoeng: Risikoen ved oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen er i praksis lik 0.

Usann sannhet
Du har kanskje hørt oljemotstandere og sentrale politikere vise til beregninger fra Havforskningsinstituttet som viser at 30 prosent av en årsklasse med torsk blir utryddet ved et oljeutslipp?
Dette er et tall like langt fra virkeligheten som de gamle oppfatningene om at jorda er flat og at månen er en ost.
Tallene fra Havforskningsinstituttet er ifølge StatoilHydros Trond Robert Gulbrandsen så jazzet opp med politisk føre var-tenking at de blir fullstendig feil. Eller mer korrekt; det er brukt feil metodikk når konsekvensene for fiskebestanden ved et «verst tenkelig oljeutslipp» er vurdert av Havforskningsinstituttet.
Man har valgt feil metodikk, og dette har både forskerne som stod bak tallene i 2002 og Miljøverndepartementet erkjent, skal vi tro StatoilHydros representanter.

Politisk begrunnet
Når konsekvensene av et oljeutslipp i sin tid ble kartlagt, ble en såkalt risikometodikk lagt til grunn. En metodikk hvor «alle farer» ganges opp, og alle barrierer, som for eksempel oljevernberedskap, settes til null; på forskerspråket heter det metodisk konservatisme.
Når man fjerner de bevisste, metodiske og konservative valgene i metoden, er sannsynlig dødelighet på en årsklasse torsk på 0,002 prosent. Vel 10.000 ganger mindre enn det StatoilHydro oppfatter har som har satt seg som en sannhet i folket.
- Denne typen innebygd konservatisme er ikke vitenskapelig, men politisk begrunnet, gjorde Trond Robert Gulbrandsen fra konsernstaben i StatoilHydro klart.

«Galskapen» vist
i torskekvoter

Forskjellen blir dobbelt feil når oljens hovedmotstander i den politiske kampen, fiskeriene, forvaltes etter helt andre vitenskapelige prinsipper.
Den svært teoretiske, føre var-baserte risikometodikken brukes som grunnlag for forvaltningsplanen, mens fiskeriforvaltningen baserer seg på empiriske konsekvensanalyser – altså vitenskap uten politisk innblanding.
For å eksemplifisere den vitenskapelige leksjonen og sikre at lofotpolitikerne går hjem med et inntrykk av at «noe er galt» , ble en velkjent måleenhet benyttet; torskekvotene.
Hvis fastsettingen av torskekvoten hadde vært underlagt den samme teori som ligger til grunn for bergningen av konsekvensene ved et oljeutslipp, hadde torskebestanden blitt redusert 10.000 ganger (lik den teoretiske konsekvensen av politisk føre var-tenking), fra 1.500.000 tonn til 150 tonn. Grunnlaget for et bærekraftig torskefiske ville med det ha vært borte gjennom skifte av teoretisk metode.

Frykt
Faglige sannheter er ikke det samme som korrekt politikk. Politiske beslutninger baserer seg på et sett av vurderinger, hvor faglige tilrådninger inngår på lik linje med verdier, tro håp og tvil. Og frykt.
At StatoilHydro retter sitt angrep mot «de etablerte sannheter» samtidig som det politiske miljøet roper høyt etter aktivitet som kan opprettholde sysselsettingen, og dermed folks grunnlag for fortsatt høy levestandard, er nok ingen tilfeldighet.
Ved den nye, vitenskapelige strategien svekkes troverdigheten til oljemotstandernes argumenter på et tidspunkt hvor frykten for bedriftsdød og stor arbeidsledighet er mye nærmere folks hverdag enn mulig fiskedød i Vestfjorden.

For sent?
For til syvende og sist er det frykt som avgjør utfallet av oljekampen.
StatoilHydros teorileksjon i Lofotrådet er et ledd i arbeidet med slå beina under ett av miljøbevegelsens viktigste kort; frykten for uopprettelig skade ved et oljeutslipp.
Tiden får vise om boringen etter vitenskapelige og teoretiske brister til slutt gir boring etter olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen?
Eller om miljøbevegelsens politiske argumenter har satt seg så i folket at StatoilHydros metodiske påpekninger kommer for sent?

Ha «ei fryktelig» god helg!

Jan Eivind Fredly
Sjefredaktør